Vår behandling av Den Hellige Ånd
Pinsen er Den hellige Ånds høytid. Vårt vennskap med Ånden skal være fylt av den kjærlighet vi har til Jesus. Vi skal nå se hvor viktig det er viktig å være klar over hvordan vi behandler Den Hellige Ånd, tredje person i guddommen, og Jesu talsmann på jorden i dag. Det er Ånden som er med oss, og samarbeider med oss i vårt bønneliv. Å undervurdere Åndens plass og oppgave kan få katastrofale følger. Det er fire viktige sider vi alltid må ha i tanken når vi søker etter et sterkt bønneliv. Når vi ber, er alltid Ånden med og ber sammen med oss. Så viktig er han for oss. Om vi ikke gir Ånden plass, bli vi bønneløse kristne.
Av David Østby
Det første Bibelen oppfordrer til er dette: ”Bli fylt av Ånden!” (Efs. 5,18)
Du er nødt til å fylle et menneske med noe. I versene foran advarer Paulus mot et liv med” ufruktbare gjerninger” bl.a. alkohol som fører til utskeielser, et umoralsk liv som lar lyster bli laster. Det vi er bedt om å stille opp mot de nedbrytende krefter er å” bli fylt av Ånden”. Her er det hverdagslivets realiteter. Noe vil alltid fylle oss, mennesket søker å fylle behov. I dag er tilbudsmarkedet fullt av fristelser. Ikke nødvendigvis betyr det at alt er galt. Men det som tar plassen i vårt sinn ved at det fortrenger våre åndelige behov, plasserer Ånden på utsiden. Vårt svar er tindrende klart: La Ånden få større plass. Det gjør livet helt.
Det andre som er viktig er å ”vandre i Ånden” (Gal.5,16)
En annen oversettelse lyder slik:” Lev et liv i Ånden.” Vi vet at det er spenninger i menneskets natur, ikke minst i hva vi velger. For Paulus var det avgjørende at den kristne frihet ikke skulle bety frihet til å slippe de laverestående sider ved den menneskelige natur, men frihet til å vandre i Åndens liv. Det er stor forskjell. Å ha selvbeherskelse og kontroll over det jeg møter av fristelser i livet. I Galaterbrevet setter Paulus opp en syndekatalog som han kaller” kjødets gjerninger” som kan friste om vi ikke har høyere idealer i livet. Da viser han oss en bedre vei: Åndens frukt som er kjærlighet.
Det tredje vi skal huske er dette: ”Utslukk ikke Ånden” (1. Tess.5,19)
Ånden er sammenlignet med ild. I Tabernaklet i ørkenen sto det et brennofferalter i det hellige rom foran nådestolen. Riktignok med et forheng mellom, der Gud tente en ild som brant døgnet rundt. Presten skulle sørge for at ny ved ble lagt på alteret slik at ilden aldri sluknet. Den ilden hadde Gud tent, og beskjeden var: Den må ikke slukne. Det var det guddommelige nærvær. På Pinsedag kommer ilden til syne igjen når Ånden kom over de 120 tilstedeværende.” Det viste seg tunger liksom av ild som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem”, skriver Lukas (Apgj. 2,3). Ilden gav lys. De fikk se Guds rikets muligheter, og de forsto bedre alt det Jesus hadde gjort for dem. Om de som ble tent, heter det at de ble atter fylt. Det var så livsviktig at de opplevde det som selve livskraften. Vi skal sørge for at ilden holdes ved like. Et stabilt bønneliv puster til ilden i vårt hjerte.
Det fjerde og siste er en viktig formaning: ”Gjør ikke Ånden sorg” (Efs. 4,30)
Den Hellige Ånd er en person med følelser. Han trøster, styrker, underviser, utdeler gaver, tar av Jesu undervisning og minner oss. Han har vi fått til” forløsningens dag.” Det vil si at Ånden skal følge menigheten helt til den er i himmelen. Det er vårt ansvar at Ånden trives og får frihet til å dele Jesu velsignelser med oss. Ånden er følsom og samarbeider med vår samvittighet. Det merkes når jeg har tatt feil og handlet galt at jeg kan kjenne en fordømmelse. Min mor sang en sang der et av versene var slik:” Si, har jeg såret noen sjel i dag, min Gud, tilgi.” Det var en ydmyk erkjennelse og samtidig en bekjennelse av at jeg hver dag må leve mitt liv i erkjennelsens lys. Når Ånden sørger blir jeg nedstemt, mister frimodigheten og gleden. Dette skjer ikke bare personlig, men også i menigheten når atmosfæren i Guds hus preges av sorg. Det er ikke noe i veien med programmet, men Ånden får ikke slippe til. Hjertene er uberørt, bønnene blir programmert. Når Ånden ikke får utføre det han er sendt for å gjøre, nemlig å forherlige Jesus, da blir det sorg. I dag trenger vi varme fellesskap der mennesker finner helbredende legedom. Det er Den hellige Ånd som må få frihet til å utføre hva han er sendt til. Det er mitt ansvar.