Krise-tider er ofte Kristus-tider.

Historien og livet har lært meg at det ofte er i kriser at mennesker påkaller Jesus.

«og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg». Sal 50:15

Den blinde Bartimeus hadde sin krise som følge av at han var blind. Da han hørte Jesus fra Nasaret som gikk forbi, ropte han: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Mark. 10,46 flg.

Krise-tider er Kristus-tider.

I Apostelgj. kap 12 leser vi om Peter som er tatt til fange og satt i fengsel. På denne tiden var der voldsomme forfølgelser mot de kristne. Det står at Jakob ble drept med sverd. Peter satt i fengsel-cella med 4 vaktlag à 4 personer som passet på at han ble værende i fengselet. Men samtidig var der noen kristne samlet i bønn, vers 5. Mens de kristne ba, sendte Gud sin engel og åpnet alle dører og førte han ut av fengselet. Da han banket på døren til de som var i bønn, og en pike ved navn Rode kom og åpnet døren, ble hun så forskrekket at hun smalt døren igjen og sprang inn til de som ba og fortalte det hun hadde sett. Peter står utenfor døren. Dette kunne de ikke tro på.

Bønnesvaret stod utenfor døren! Er det slik i vår tid også? Vi ber om vekkelse og bønnesvaret står utenfor døren, men vi forstår det ikke. Vi ber uten å tro på at Gud kan svare på våre bønner.

I dag opplever vi en dramatisk krise i hele verden. En pandemi som tar livet av mange mennesker. Den treffer nært og fjernt. Store deler av verden har stoppet opp. Krise-tider er ofte Kristus-tider. Gud kaller oss til seg gjennom krisen. For mange har denne tiden blitt en ensom tid, der du er alene med dine tanker. Du kjenner på en uro. Jesus taler nå til deg og sier: Kom til meg du som strever.  Når du ser mørke skyer på himmelen, da tenker du det er uvær i vente. Skyene er ofte framsiden av Guds trone: Han kommer til deg, ja, til alle mennesker og vil ha oss i tale.

«Nogonstans blant alla skuggarna står Jesus, for at hjelpa deg i nøden er Han der. Ser du etter skal du finna at Han står der, for at letta alle børder som du bær». Slik står det i en svensk sang.

Eller som en annen sanger utrykker det: «Når sorgens mørke skyer himmelen gjemmer, min tro er svak og håpets ild dør ut. Da minn meg om at du meg aldri glemmer, at du er lys i mørkets natt, o Gud».

En dag på et møte i Finnmark var der en ung mann fra Finland. Jeg forstod at han ikke kunne norsk. Jeg tolket til finsk det som ble sagt på møte. Så stod denne unge mannen opp og spurte om han fikk si noe. Da forteller han at han var en åndelig flyktning, han ville reise bort fra mors og fars Gud. Han hadde ikke andre mål for reisen enn at han ville rømme, bort fra mors og fars Gud. På det første stedet jeg kom til i et annet land, der møter jeg mors og fars Gud. Nå skjønner jeg hvor høyt jeg er elsket av Gud. Vil dere be for meg slik at jeg også kan bli en kristen? Vi fikk en sterk stund i bønn sammen med denne unge mannen. Etter denne bønnestunden sa han: Nå er jeg ikke lenger en flyktning, jeg vil reise hjem til mor og far og takke dem for at de er akkurat slik de er, og at de alltid har bedt for meg.

Krise-tider er Kristus-tider. Har du vært en åndelig flyktning, borte fra Gud til nå? Er det ikke tid for deg å vende om til Jesus å gi ham ditt hjerte? Da det lød fra Golgata «Det er fullbrakt», var det din og vår frelse som ble fullbrakt. Alt som skal til for at du kan nå himmelen er nå gjort. Det er fullbrakt for deg. La denne urolige tiden bli til en velsignelse for deg ved at du åpner ditt hjerte for Jesus!

Med bønn om Guds velsignelse over deg!

Evangelist & misjonær Steinar Harila