Alfhild og Steinar Harila må for øyeblikket lede «Hjelp fra Russland» fra huset i Kristiansand. Men Steinar har bygget kontor i enden av garasjen, det er et sted kun viet det storstilte arbeidet.
Harila to dager på rad, gjest i studio og i egen dokumentar
Stiftelsen «Hjelp til Russland» skulle arrangert 20 års jubileum i august, men korona-pandemien satte en stopper for feiringen. Torsdag kommer han i Studio Direkte. Fredag møter du ham i «Gjensyn på fredag», i en timelang dokumentar.
Dokumentaren er en del av serien «Kjemper i Guds rike», produsert av Alf Henning Fredstad og fotograf Daniel Øverland. Denne premieren er altså fredag 16. oktober kl. 18.00 og har en lengde på 55 minutter fordelt på to episoder.
Vi har møtt Alfhild og Steinar Harila i deres hjem i Kristiansand. Herfra har Steinar ledet det storstilte arbeidet «Hjelp til Russland» i nøyaktig 20 år. Men han har drevet med nødhjelp lenger enn som så, men arbeidet antok slike dimensjoner at det var nødvendig å få alt inn i organiserte former.
I løpet av drøyt 20 år har Steinar Harila stått i spissen for et arbeid som har innbragt over 240 millioner kroner. Det har ført til hjelp på flere plan som renovering av eksisterende bygg og opprettelse av nye. Det er snakk om sykehus, barnehjem, kirke, fengsler for å nevne noe. I tillegg kommer alle trailerne med klær og mat til nødlidende.
Mye av det som blir gitt til Russland er ikke bare brukte klær. Næringslivet har bidratt med millioner av kroner i nytt tøy som Steinar Harila har fått gi ut.
78 år gamle Harila fra Veste Jakobselv, ikke langt fra Vadsø i Finnmark, har mang en gang skrevet under på kontrakter uten å ha fem øre. Men han har en ukuelig tro på Vår Herre. Og utrolig nok – alt har ordnet seg.
– Vi har aldri manglet noe. Vi har en stor Gud. Og vi er SÅ takknemlige, sier Steinar Harila i dokumentaren.
Steinar Harila har fått mange lokale gaver for sitt arbeid i Russland, som denne lua til en politimester.
Rett inn i jernteppet
I barne – og ungdomstiden hjemme i Vestre Jakobselv stirret har rett inn i jernteppet og undret seg hvordan de hadde det der på den andre siden.
Steinar er kven, en folkegruppe som gjennom flere hundre år kom til det nordlige Norge fra områder i Nord Finland og Nord Sverige.
17 kilometer fra Vadsø vokste han opp, i en god kristen familie og med et stort hjerte for å tenke på andre. Men selv om jernteppet forsvant kunne ikke Steinar bare gå over grensen og starte nødhjelp. Selve hovedbasen for hans enorme hjelpearbeid skulle altså ligge helt i den andre kanten av vårt land, i Kristiansand.
Det har ikke vært noe latmannsliv. Tiden som anleggsarbeider gjorde ham i stand til tunge fysiske løft. Steinar er begunstiget med god helse, men han var i 1996 nødt til å sette inn pacemaker for å hjelpe hjertet.
Mange vekkelser
Han har stått i mange vekkelser og forkynt ordet en rekke steder i Norge. Det har ført han og kona til stoppesteder i Hammerfest, Molde, Ålesund, Sandnes og til sist Kristiansand.
Det er i seg selv en fantastisk reise. For Steinar Harila var ikke fra starten av noen talefør ung mann. Han var det stikk motsatte – nærmest stum. Da han skulle vitne første gang, i Frelsesarmeen i Tromsø, besvimte han da han var ferdig.
Men har var innstilt på å gjøre NOE som nykristen. I stedet for å tale fikk han tak i en minibuss og inviterte folk til møter i hjemtraktene.
Dette med talegavene skulle forandre seg gradvis.
Og dette med busskjøring skulle han også fortsette med.
Den første han gjorde utenfor landets grenser var til Murmansk, ikke så langt fra hjemplassen i nord. Det rørte hans hjerte, og alle de andre som var med, det de fikk se.
Nøden var så stor.
Så fikk han være med å bygge et tuberkulosehjem i den russiske byen. Dette var før jernteppet hadde falt og det var timer og gjerne dager, å vente ved tollkontrollen.
Men han kom igjennom til stor begeistring for de lokale.
Bussturen til Vyborg
Men det var en ny busstur til byen Vyborg på 90-tallet som virkelig skulle få fart på hjelpearbeidet.
Steinar hadde spurt om en lokal guide, ingen offisiell fra kommunen, til å vise dem noe mer enn bare den fine fasaden. Og det fikk han til. Det Steinar og de norske gjestene på bussen da oppdaget, skulle forandre alt.
De så mennesker som gravde i søpla etter mat. Det var stekende varmt. Og fra bussen ble det ropt: STANS!
De norske gjestene løp ut og delte av det de hadde, mat, drikke og annet.
Da fikk Steinar Harila spørsmålet: Kan du kjenne til dette uten å gjøre noe?
Steinar svarte: – Nei, det kan jeg ikke.
Dermed begynte et nytt liv for finnmarkingen, et liv viet de fattige og hjelpen de trenger.
«Hjelp til Russland» har kommet på god fot med lokale myndigheter i Russland. I dag hyller de Harilas arbeid og hans åndelige formidling.
Dette er et stykke unikt arbeid, ledet av en mann som går inn over alt med sitt budskap. Og folk responderer og vil være med.