Geir Jonassen har vært teknisk leder, driftsavdelingen, på Visjon Visjon Norge siden 2008. Han har også vært programleder og programskaper av ca: 150 programmer på Visjon Norge Mangeårig forkynner, med spesiell interesse for det profetiske ord. 

Andakt ved Geir Jonassen: – Stå vakt om forsoningen!

Hva er det som er så veldig viktig med forsoningen, spør du kanskje. «Jeg tror jo på Gud, jeg»! Jada, jeg tror deg, men likevel trykker jeg enda litt på med denne forsoningen, så vær med meg litt videre.

Hør: Hvem ble forsonet, du eller Gud? Hæ! Hva er det du prater om, jeg sa jo at jeg tror på Gud! Er ikke det godt nok?

Gi meg tre minutter til av tiden din, så tar vi det litt systematisk.

Da Adam og Eva syndet mot Gud, måtte de forlate Edens hage, og Gud trakk seg litt vekk fra dem. Gud var ikke lenger synlig for dem, og kom ikke lenger ned i hagen om kvelden slik Han pleide.

Det var et sjokk for Adam og Eva ikke lenger å ha Gud Herren som venn. Lite ante de hvilken forferdelig tilstand synd førte til. De mistet det evige livet i hagen, mistet kontakten med Gud.

Mennesket døde åndelig sett, og fikk begrenset levetid her nede. Og dessuten hadde de derfor ikke lenger sin ånd innstilt på Guds kanal, for å si det sånn. De måtte slite og arbeide for å holde liv i seg, og jorden var ikke lenger et paradis, slik de var vant med.

Vel, la oss hoppe noen tusen år fram til tiden da Jesus ble korsfestet. Hvorfor måtte Jesus dø egentlig?

Det var to grunner til det. Bibelen sier at siden Adam syndet, har alle syndet, fordi vi alle stammer fra en synder.. Ja, logisk det kanskje, sier du.

Bibelen sier videre at «syndens lønn er døden», det betyr at Adam og alle mennesker etter han hadde en dødsdom over seg. De ikke bare mistet kontakten med sin skaper, men de døde også etter noen år, for så å bli sendt til dødsriket i påvente av hva Gud ville gjøre videre.

Men tilbake til Jesus og korset. Hvorfor skulle det hjelpe noe at Jesus kom ned fra Himmelen i en menneskelig skikkelse, for så å leve noen år her nede før Han ble korsfestet?

Her er hemmeligheten med forsoningens to sider.

 

Ikke bare en kjærlighetens Gud

Gud er ikke bare en kjærlighetens Gud som det er så populært å fortelle nå til dags. Hele Bibelen forteller om at Gud er både kjærlighetens Gud, men også vredens Gud.

«Hm, dette hørtes ikke ut som den Gud jeg tror på», sier du.

Vel, Bibelens Gud er nå engang en absolutt rettferdig Gud, og kan ikke bare «feie våre synder under teppet», slik du og jeg kanskje ville gjort, for å bli ferdig med det liksom, og så gått videre som om ingen ting hadde skjedd.

Nei, Gud måtte straffe synden en gang for alle, og mennesket hadde ingenting å forsvare seg med.

«Ja, men hvis Gud straffer meg for synden, mister jeg jo muligheten til å komme til Himmelen en dag», sier du.

Nå er vi ved sakens kjerne.

Bibelen sier at Gud gjorde en avtale med sin sønn Jesus, som også er Gud, at Han skulle dø istedenfor alle mennesker som var «under syndens makt»

Jesus måtte fjerne synden, slik at Guds rettferdighets behov kunne bli tilfredsstilt. Gud verken kunne eller ville «se mellom fingrene» med synden. Dessuten hadde Han sin motstander Satan som nøye fulgte med i om Gud var rettferdig eller urettferdig.

 

Seiret over dødens makt

Da Jesus døde på korset, og sto opp igjen den tredje dagen, seiret Han over dødens makt som den første og eneste person som har gjort dette.

Og slik makt og kraft er det i Jesu død og oppstandelse at «alle som tror på Ham (og det Han gjorde på korset) ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Dette gjelder også alle de som ventet på Guds redningsplan fra Adams tid og fremover.

Og så til slutt:

Opp igjennom hele historien måtte prestene i Israel en gang om året gå inn i det aller helligste i tempelet i Jerusalem for «foreløpig» å forsone seg og alle mennesker med Gud, ved at de stenket blod på paktens ark med Guds lov tavler inni. Bibelen sier at «uten at blod blir utgytt, sones ikke synd»

Men da Jesus sto opp fra graven, dro Han opp til sin Far i Himmelen og fikk godkjent sin død og oppstandelse.

Det vil si, Gud hadde lagt all verdens synd på Jesu skuldre mens Han var et menneske her nede, og Han hadde «båret dem opp på korset». Det vil si: Båret din og min synd vekk, og sonet dødsstraffen som du og jeg hadde hengende over oss.

Så nå verken kunne eller ville Gud Herren dømme dem som ved tro kom til Jesus og ba om frelse, frelse fra synd.

Kontakten med Himmelen

Slik ble Gud forsonet med mennesket igjen, gjennom Jesus Kristus. Så står det tilbake at mennesket også lar seg forsone med Gud, sin skaper.

Når det skjer, gjenoppretter Gud Herren, ved Jesus Kristus, kontakten med Himmelen og seg selv. Og ikke bare det. Gud har en plan om gjenopprettelse av både jorden, Himmelen og Paradis (se Joh. Åpenbaring).

Så derfor er den tosidige forsoningen så viktig. Gud forsonet seg med mennesket ved sin Sønn Jesus Kristus.

Og vi må la oss forsone med Himmelens Gud ved den samme person, Jesus Kristus, og får dermed Jesu egen rettferdighet som garanterer for billetten til den himmelske verden en dag.

Så viktig er den objektive forsoningen, og så viktig er troen på Forsoningens Mester, Jesus Kristus..

Amen.