Bjarte Ystebø tror Donald Trump stiller som kandidat til presidentvervet også i 2024 – om han skulle tape i år.

 

Om Trump skulle tape: Ystebø tror han kommer tilbake

-Donald Trumps presidentskap har skapt en bevegelse i amerikansk politikk som vil leve videre uansett utfall av årets valgresultat. Vi skal ikke se bort i fra at Trump vil stille på nytt i 2024, dersom han taper i år, sier Bjarte Ystebø.

Tirsdag 10. november er det ennå ikke offisielt avgjort hvem som vinner det amerikanske presidentvalget. Norge IDAG- redaktør og USA-ekspert, Bjarte Ystebø, er stadig like opptatt av det som skjer, både privat og i spaltene i egen avis.

Det er fortsatt svært jevnt i flere av de såkalte vippestatene. Det er knyttet en viss usikkerhet til flere av disse resultatene. Det skal mye til om Donald Trump vinner dette valget og blir sittende som president. Samtidig er det foreløpig ingen offisiell valgvinner, forteller Ystebø.

 

Tar resultatene for retten

I delstaten Georgia er valget så jevnt at stemmene må gjennomgås på nytt. I flere andre delstater, deriblant Wisconsin og Michigan, er det fremmet påstander om valgjuks – som nå er til behandling det amerikanske rettssystemet.

–Det er nok stor sannsynlighet for at Biden blir USAs president de kommende fire årene. Men det gjenstår altså å se. Jeg noterer meg at flere medieaktører har gjort sine konklusjoner før det endelige resultatet er klart. Det har de brent seg på før, forteller Ystebø.

–Selv om dette ligger an til å bli en lang og krevende prosess vil vi til slutt sitte med et resultat. Om det er slik at Trump har tapt valget, har jeg ingen tvil til at den nåværende administrasjonen vil tre av på demokratisk vis.

 

Ikke historisk unikt

En skal ikke lenger tilbake enn til år 2000 for å finne et tilsvarende uklart resultat. Under den famøse presidentkampen mellom daværende guvernør i Texas, George W. Bush og visepresident Albert Gore, var resultatet i delstaten Florida så jevnt at det krevde 36 dager og et juridisk slagsmål i den amerikanske høyesterett for å konkludere med at Bush fikk innta rollen som USAs 43. president.

–Det kan i aller høyeste grad tenkes at dette vil bli en like lang og tung prosess som den gang, nevner Ystebø.

 

Beholder flertall i senatet

Uansett resultat har Republikanerne grunn til å være optimistiske. Så langt er det ingen ting som tyder på at det er grunn for jubel for den amerikanske venstresiden. Den «blå bølgen» med klar demokratisk valgseier som flere amerikanske medier hadde spådd i forkant av valget, har uteblitt. Ystebø mener ellers at en Biden-administrasjon vil være lite handlingskraftig.

–Om det blir Joe Biden som tar styringen de kommende fire årene, får han begrenset med handlingsrom. Republikanerne beholder flertall i senatet og ligger an til å plukke opp flere seter i representantenes hus. Republikanerne vil uansett beholde et klart flertall i høyesterett, uavhengig av selve valget.

 

USA i en annen moralsk retning

–De umiddelbare følgende av Biden som USAs president er at det vil bli en endring i en del verdisaker, deriblant abort. Trump har blant annet støttet den tradisjonelle «Mexico City-politikken» som hindrer at føderale midler går til abortrelaterte formål. Det vil Biden endre. Ellers vil Biden sette sine spor i amerikansk utenrikspolitikk. I amerikansk forfatning har presidenten full kontroll på feltet.

 

Mulig gjenvalg i 2024

–Vi skal ikke se bort i fra at Trump vil stille på nytt i 2024, dersom han taper i år, sier Bjarte Ystebø.

–Vi ser at det demokratiske partiet blir stadig mer splittet. Om Biden klarer å samle partiets moderate og progressive stemmer gjenstår å se. Om to år er det mellomvalg. I dette valget taper så og si alltid partiet til den sittende presidenten. Sjansene for at Biden vil stille svakt i 2024 er store, slutter Ystebø.