BILDE: Arne Pedersen er tidligere pastor i pinsebevegelsen og hatt tjeneste i en rekke menigheter. Han er i dag først og fremst som programleder på TV Visjon Norge.

 

 

Andakt ved Arne Pedersen: PÅSKEDRAMAET

Påskehøytiden er Israels største høytid og varer en uke. Påske på hebraisk heter «Pesach» og betyr forbigang. 70 mennesker kommer til Egypt og etter 430 år drar et helt folk ut.

 

I forbindelse med påskefesten blir «De usyrede brøds høytid» feiret. Det hele er en sterk påminnelse på utgangen av Egypt, hvor de spiste usyret brød og slaktet påskelammet. Vi vet at alt dette skulle peke frem mot «Lammet» som skulle slaktes på Golgata: «Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» 1.KOR. 5,7

 

Palmesøndag

Jesus blir hyllet av folkemengden, som roper: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste.»

 

Skjærtorsdag kveld

Jesus spiser det siste påskemåltid, og det første nattverdsmåltidet med sine disipler. Når Jesus vasker disiplenes føtter, viser han dem alle hvem som er den «største», samtidig understreker han nødvendigheten av å bli «vasket» ren og det å «tjene».

Påskedramaet begynner ved påskemåltidet, der Jesus avslører Judas som den som skal forråde ham. Judas går da rett ut i nattemørket.

 

Så går veien for Jesus og disiplene til Getsemane urtehage, ved foten av Oljeberget. Her bekrefter Jesus at alle disiplene kommer til å vende seg bort fra ham. Til Peter sier han: «Før hanen har galt en gang, har du fornektet meg tre ganger, hvor Peter svarer: «Om jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» 

Han tar med seg Peter, Jakob og Johannes litt lenger inn i hagen og sier: «Bli her og våk med meg». Nå blir han grepet av sorg og gru, går alene enda litt lenger inn i hagen, faller på kne og ber: «Far, om du vil, så ta dette beger (syndens beger) fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» 

 

Under bønnen svetter han blod. Legene slår fast at blodsvette, er et uvanlig fenomen, men at det kan forekomme hos personer under stort press.

Jesus kjemper ut dødskampen alene i Getsemane, alle disiplene faller i søvn. Flere ganger finne han disiplene sovende. Så sier han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time.» MATT. 26,40

Uansett fysisk eller psykisk lidelse og kamp, er det likevel den åndelige kampen Jesus her kjemper som er den største!

 

Langfredag natt

Judas kommer sammen med en flokk væpnede menn, utsendt fra Det høye råd, for å hente Jesus. Men Jesus sier til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre. Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.» MATT. 26,50

 

                                                                                                

«…..Judas kom bort til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» LUK. 22.47-48

Jesus blir ført til øverstepresten Kaifas` hus og forhøres av Annas, Kaifas svigerfar. Annas fører han deretter bundet til Kaifas.

 

Jesus blir forhørt av øverstepresten Kaifas og det «høye råd», jødenes øverste domstol. Det høye råd består av 70 personer: 23 prester, 23 skriftlærde, 23 eldste og øverstepresten og stammer fra Herrens befaling til Moses om å velge ut de 70 til å stå ham bi til å dømme Israel. Dette var språkmektige menn, som måtte tale alle de omkringliggende språk – det var nemlig ikke tillatt med tolk under rådets møter. Et medlem kunne ikke være under 40 år, og måtte være gift med barn. De måtte kunne både Moseloven og Talmud (=en forklaring av de jødiske lover og skikker) utenat og det tok jo sin tid å lære.

 

Denne natten fornekter Peter Jesus tre ganger, ja han endog banner på at han ikke kjenner Ham. «Peter nektet på ny og svor på at han ikke kjente ham.» MATT. 26,72

 

Overgis til Pilatus

Det høye råd dømmer Jesus til døden og overgir ham til den romerske landshøvdingen Pilatus. Han betrakter Jesus som uskyldig og sender ham videre til Herodes Antipas. Herodes viser Jesus forakt og gjør narr av ham sammen med soldatene sine.

Han sender Jesus tilbake til Pilatus, som prøver å sette ham fri. Pilatus blir presset til å korsfeste ham. Folket ropte høyere og høyere: «Han skal korsfestes,………… la hans blod komme over oss og våre barn.»

 

Vi vet at Jesus i løpet av natten blir pisket av romerske vakter, gjentatte ganger. Hos Kaifas slår en vakt ham (Joh 18.22), den romerske vakten slår ham før dommen. (Luk. 22.63). Pilatus lot ham tilslutt piske (Matt. 27.26).

Selve pisken var et trehåndtak med lærreimer, ytterst på lærremmene var det metallbiter og benbiter for å øke smerten. Det var to soldater som slo, en på hver side, de vekslet om å slå. Slagene trengte dypt inn og forårsaket uhyre smertefulle sår. Om det ble slått mer enn 39 (jødisk lov) slag vites ikke. 

 

Legene slår fast at smertene og blodtapet som følge av piskingen, trolig satte Jesus i et forstadium til sjokk. Han hadde ikke sovet hele natten, var under sterkt psykisk press, for ikke å snakke om åndelig, og blir nå også grovt mishandlet. Allerede før korsfestelsen er tilstanden alvorlig, kanskje kritisk. Sårene etter pisken gjør fryktelig vondt.

 

 

 

Noen av «Det høye råds» ulovligheter

  • Alle rådsmøtene skulle være i templet, nå var de samlet i øversteprestens hus.
  • Rådet hadde kun lov til å avsi dommen over forbryteren og ikke først sammensverge seg mot Jesus og anholde Ham.
  • Det var dessuten ulovlig å anholde noen etter solnedgang.
  • Jesus ble i virkeligheten anholdt av Judas, dette var helt ulovlig etter Moseloven:«Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.»5.Mos. 17.6-7
  • Et vitne kunne ikke ta imot bestikkelser. Det høye råd betalte Judas 30 sølvpenger for å forråde Ham.
  • Å forhøre en person om natten var absolutt ulovlig, først etter soloppgang kunne det gjøres.
  • Å forhøre en person rett før sabbat var ulovlig, likeledes på en festdag. Hele påske- uken var en fest!
  • Alle forhør for jødenes domstol bestod av to forhør: Ett den ene dagen og ett den påfølgende dag. Mellom disse to forhør skulle rådsmedlemmene faste og møte hverandre i sine hjem for å diskutere og belyse saken for om mulig frikjenne den anklagede. Atter gjorde de seg skyldig i en alvorlig forbrytelse!
  • Hvis et av vitnene ikke stemte overens med de andre i minste detalj, ble det å sette den anklagede fri. Da Jesus ble dømt stemte ikke vitnene overens, heller ikke dette tok rådet hensyn til.
  • Ingen hadde lov til å tale imot Jesus, førnoenhadde talt til fordel for ham. Det skjedde ikke, dette var nok til å frikjenne Ham.
  • Det høye råd gjorde seg skyldig i fysiske overgrep, da de tillot å spytte og slå Ham. Dette burde Det høye råd ha forhindret.
  • En annen ulovlig handling var da Kaifas, etter forhøret var over, sønderrev sine klær. Det gamle testamentet sier:«Den som er øversteprest blant sine brødre, han på hvis hode salvingsoljen er utøst, og som er innvidd og har ikledd seg de hellige klær, han skal ikke rake sitt hode og ikke sønderrive sine klær.»3.Mos.21.10.

Årsaken til dette var at hans prestelige klær stod som symbol på embetets hellighet.

  • Det eneste referat vi har fra dette Rådsmøtet er å finne i de fire evangelier. Dette skulle vært protokollført, men Det høye råd var redd for å gjøre det, for de visste de hadde gjort noe ulovlig! Jesus ble dømt av et ubehersket, samvittighetsløst, blindt, hatefullt og egenrettferdig hierarki, som tvang Pilatus til å korsfeste Jesus. De sa:«Gir du denne fri, er du ikke Keiserens venn.» Joh. 19.12
  • Alle rådets domsavgjørelser skulle også ha vært stadfestet av den romerske Prokurator, som hadde delegert makt fra Keiseren. Dette skjedde ikke. Det høye råd iverksatte det største justismord som verden har sett!                                                                                              
  • I sin uvitenhet fullbyrdet rådet Guds evige frelsesplan. Apostelen Peter var ikke redd for å felle Guds dom over det høye råd: «…Han som dere forrådet etter Guds besluttede råd og forut viten, Ham slo dere i hjel, idet dere naglet Ham til korset ved urettferdige hender. Men Gud reiste Ham opp og løste Ham fra dødens veer. Det var ikke mulig for døden og holde Ham fast.» Ap.gj. 2.23-24
  • De hadde egentlig fire måter å fullbyrde dommen på: Halshugging, brenning, henging eller steining. Ingen av dem ble brukt, fordi det var besluttet i Guds råd at han skulle korsfestes.«Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre.» Gal. 3,13

 

Langfredag formiddag

Jesus føres til Golgata, korsfestes og dør. Han bærer selv sitt kors, etter hvert tvang de Simon fra Kyrne (svart) til å bære korset.

 

Kl 09.00 blir Jesus naglet til korset. Etter at hendene ble naglet fast, ble nagler slått igjennom føttene.  For å gjøre det mulig å feste begge føttene med en nagle til korset, ble offeret tvunget til å bøye knærne. Kroppstyngden hvilte nå på naglene gjennom føttene. Arkeologiske funn viser at naglene var ca 15 cm lange.

Legene slår fast at om naglen ble slått inn mellom andre og tredje mellomfotben, ble trolig den dype leggbensnerven og forgrenigner av nervene i fotsålen skadet, noe som skapte intens smerte.

Død ved korsfestelse var spesielt grusomt fordi det tok så lang tid. Etterhvert kom også pusten til å plage offeret, korsfestelsen gjorde det vanskelig å puste ut. Han får alvorlige pustevansker.

Legene slår fast at korsfestelsen blir etter hvert en uutholdelig pine, der hvert forsøk på å trekke pusten var forbundet med enorme smerter. Et spyd ble stukket inn i Jesu side trolig gjennom lungen og inn i et av hjertets kamre. Ut kom hjerte og lungeveske, samt blod.

Legene sier at dødsårsaken kan ikke med sikkerhet slås fast, men skriften sier at han selv oppgav ånden. JESUS skulle gi sitt liv for oss!

 

Jesus dør 

«Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time.46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en 

av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte med høy røst og oppgav ånden.

    51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker.52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.

    54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Matt. 27.45-54

 

«Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.» Joh. 19.28-30

 

Avslutning

Jesaja 53. 3-5:

«Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.»

 

Kolloserne 2.14:

«Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.» 

 

EN VELSIGNET PÅSKEFEIRING ØNSKER JEG DEG!