Moldova på nært hold: Sterke inntrykk for to førstereisgutter

Det gjelder de to som for første gang var en del av mannskapet til TV Visjon Norge i forrige uke.

-Jeg har hørt og sett utallige historier på TV, og så plutselig står jeg der og observerer med egne øyne. Dette er virkelig og plutselig mye nærmere, sier Terje Kingsrød, den ene av de to førstegangsreisende til Moldova denne gangen. Stephen Cunningham var den andre, opprinnelig fra Newcastle i England og ekspert på lyd og teknikk.

Ble møtt av varme som i Afrika

–Allerede i det vi landet merket jeg at været var varmt. Over 25 plussgrader fikk meg til å tenke på tidligere turer til Minsk, Ukraina og Uganda, sier Cunningham.

–På alle nye oppdrag er man litt spent. Retningslinjene er klare. Likevel vet man ikke om man treffer helt. Klarer man å følge opp sånn noenlunde i takt med det som har blitt gjort før? Man vet det er forventninger til hva man gjør og hvordan det løses, forteller Terje Kingsrød. 

Takknemlige og ydmyke

Stephen var mer opptatt av samarbeidet med den lokale kirkens folk i hovedstaden Chisinau.

–De var takknemlige, ydmyke og lett å samarbeide med. Gruppa fra Norge og de lokale, ble et godt team og atmosfæren i menigheten ble som en bekreftelse på at Gud hadde sin finger med i arbeidet, forteller Stephen Cunningham.

På landet finnes fattigdommen

–I Chisinau ser mye ut som ellers i Europa. Men på landet finnes den bunnløse fattigdommen. Det ble et inntrykk som virkelig rørte ved meg. Er dette mulig? Det bor folk på steder ikke en gang dyrene i Norge ville få bo. Jeg ble trist på vegne av foreldre som skal jobbe for sine barns framtid, og de eldre, som ofte er overlatt helt til seg sjøl. Det oppleves rystende, forteller Terje

Givergleden til partnerne
Stephen henviser til Visjon Norges partnere, givergleden og de resultatene det har gitt.

–Vi ser tydelig forskjell i folks liv. Vi ser hvordan det hele har utviklet seg og blitt bygget opp. Det hele er ganske overveldende med hjem for de foreldreløse, skolene, visjonen for universitetet, pluss enda mer er fantastiske resultater av alt som er gitt av bidrag, sier Stephen.

–Kan man snakke om å se lys i mørke, må det være her. Det mørke er at dette er en helt glemt del av Europa som har kommet i bakevja. Lyset er at menighetsfolk virkelig bryr seg. De engasjerer seg og gjør det de kan for å hjelpe. Dette er ikke menighetsfolk som sitter med velfylte lommebøker, nei, dette er folk som selv har økonomiske utfordringer, men det stopper dem ikke. De hjelper, forteller Terje.

Et sterkt møte i kvinnefengslet

Stephen henviser til Jan Hanvolds tur i fengselet utenfor Chisinau. En ung dame som tidligere var en del av menigheten, hadde endt opp i fengslet. Jan møtte henne og fikk lov til å be for henne. Dette ble det gjort opptak av. Stephen forteller at han kunne se hvordan håpet ble synlig i øynene hennes og at gleden plutselig ble en del av henne igjen.

–Jeg så Herren røre ved henne. Dette er den lille forskjellen som starter en prosess som skal gjøre livet hennes bedre, forteller Stephen Cunningham med begeistring. 

–Det er ikke til å komme utenom at det som skjer i landsbyen Sarata Galbena er stort. Pastor Viktor Kulyak har bygd opp et senter som selv parlamentsmedlemmene har lagt merke til. Hvem bryr seg om de gamle, hvem bryr seg om handicappede personer i et land hvor 80 prosent av befolkningen regnes som fattige. Ingen store organisasjoner, ingen myndigheter, ingen enkeltpersoner av de 20 prosentene som ikke regnes som fattige. De som bryr seg, er menighetsfolk. De har satt i gang og bygd et senter for handicappede som vil bli omtalt i Moldovas framtidige historiebøker, mener Terje Kingsrød.