BILDE: Jo Hedberg, leder av «Bønnelista», tar for seg påskens budskap nok en gang.

I mai 2018 tok Hedberg initiativ til å etablere konservative lister til valg til alle bispedømmeråd foran valget til Kirkemøtet i september 2019, under navnet «Bønnelista». Han skriver dette, den første uken etter påske.

Israelsfolket feiret «Gå forbi»-høytiden ,påske til minne om utgangen av Egypt. Til minne om at dødsengelen gikk forbi alle dører, der de hadde gjort som Gud selv hadde sagt, der de hadde slaktet et lam og strøket blodet av lammet på dørstolpene. Der gikk døden forbi. Der rammet ikke døden. Ellers døde alle de førstefødte i Egypt, men ikke i de familiene der de hadde slaktet påskelammet. Denne hendelsen var bokstavelig dødsstøtet for faraos motstand og grep på Guds folk. De fikk lov til å forlate Egypt for å tilbe Gud. Ja, de ble nærmest jaget ut av Egypt. Det var denne hendelsen som gav friheten, så de kunne begynne å vandre mot livets land, landet som flyter av melk og honning.

Utgangen av Egypt

Ca. 1300 år senere feiret Israelsfolket påske på ny og mintes utgangen av Egypt. Men det alle snakker om er Jesus fra Nasaret. Mannen som har gått rundt og forkynt om Guds rike med en autoritet som langt overgikk de skriftlærde og fariseerens tale. Hans undervisning ble stadfestet med tegn og under. Mange hadde fått forvandlede liv, enkelte blitt kvitt ofte langvarig sykdom og plage, fordi Jesus fra Nasaret hadde gått forbi. Han kom til høytiden! Hva ville han gjøre? Han hadde ridd inn i Jerusalem på et esel og blitt hyllet som en konge. Mange håper at han skulle bli konge og hive ut Romerne, som styrte over Israelsfolket på den tiden, men nei, han var eslet til noe annet. De skriftlærde og fariseerne var rasende på Jesus og så etter en anledning til å få ham av veien. Øverstepresten hadde sagt at det var bedre at EN døde for folket enn at hele folket gikk til grunne. (Joh 11,50) Jesus fra Nasaret var brysom. De ville ha ham bort. Han hadde jo til og med vekket Lasarus opp fra de døde etter fire dager i graven. «All verden løper etter ham.»

Disiplene ble forberedt
Endelig har de lyktes med å få en av hans venner til å vise dem hvor han oppholder seg under høytiden. Samtidig har Jesus prøvd å forberede sine disipler på at han kommer til å lide og dø, noe de ikke kan forstå eller tro kan bli en virkelighet. «Gud, fri deg, Herre. Noe slikt må ikke hende deg» var en av disiplenes reaksjon. På tross av dette. Det er i ferd med å skje. Det vises ikke ennå i det synlige, men plutselig skjer det. Judas kommer og forråder Jesus med et kyss. Han blir arrestert som en forbryter og ført til forhør. Prestene slår ham med bare nevene, de la hendene på syndofferet. De som dømte ham, innså at han var uten skyld. På tross av dette måtte han bære alles synder.

Han fikk skylden og straffen
Døperen Johannes’ ord ble virkelighet: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd. (Joh 1,29). Gud gjorde Jesus til offerlammet. Gud straffet Ham for at vi mennesker skulle gå fri! Han fikk skylden og straffen for alle våre synder. Utrolig. En måtte dø for folket. Han døde for deg og meg for at vi skulle bli fri. Fri til å starte på vår pilgrimsferd til livets land. Der det ikke er smerte, sorg og plager. Det landet som flyter av melk og honning. Det landet der alt det gode er samlet på et sted! Prøv å tenke deg det. Alt godt samlet på et sted og det tar aldri slutt. Gleden og freden bare kommer og kommer og kommer! Overflod av glede og fred, det renner over. Gleden og fredens evige rike.
Vil du være med?