+47 32 21 13 00 mail@visjonnorge.com

BILDE: Forfatter Harry Rødner var gjest i «Studio Direkte» for ganske akkurat et år siden. Da hadde han nylig utgitt boken «Sviket». Likevel er den minst like aktuell nå. Og den 24. januar stiller han som gjest i samme program på nytt. 

Etter terroren 7. oktober: – Føler oss forlatt av norske myndigheter

Det har vært en markant økning i antisemittisme etter terrorangrepet på Israel 7. oktober i fjor. Også i Norge. Den norske jøden og forfatteren Harry Rødner kjenner godt til situasjonen og savner handling fra myndighetene.

 

–Krigen mellom Israel og Hamas har også en personlig innvirkning på oss som jøder her i Norge. Det er mange historier som finnes blant oss, forteller han.

Den 7. oktober 2023 gjennomførte terrororganisasjonen det største angrepet på Israel i nyere tid. Over 1.200 mennesker ble drept. Fortsatt holdes over 100 israelere som gisler i Gaza.

I kjølvannet av angrepet er også trusselbildet mot jøder bosatte i andre land styrket. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i Norge er bekymret og beskriver situasjonen som «skjerpet».

 

–Usedvanlig aktuell

Høsten 2022 ble «Sviket» satt på trykk. I boken hevder forfatter Harry Rødner at både kongen og regjeringen avsto fra å vise motstand mot massedeportasjonene av norske jøder under andre verdenskrig. 

–Det er over ett år siden boken ble utgitt. Likevel er den usedvanlig aktuell i dag sett i lys av utenriksdepartementets håndtering av konflikten i Israel. Under 2. verdenskrig  forsøkte daværende utenriksminsteren Trygve Lie å forhindre bistand til norske jøder. I våre dager fraråder samme departement blant annet kongen å sende sine kondolanser til Israel etter angrepet 7. oktober, sier han.

 

Opplever en dobbeltmoral

Forfatteren forklarer at det etter kort tid i bakkant av det russiske angrepet og invasjonen av Ukraina i 2022 kom krass kritikk fra verdens statsmakter – også Norge. Etter Hamas sitt angrep på Israel var det ikke i nærheten av den samme graden av fordømmelse å finne. Etter den israelske responsen er det stort sett Israel selv som blir møtt med kritikk. Dessverre er det ikke bare staten som blir holdt ansvarlig.

–Jøder blir assosiert med den israelske krigføringen på Gaza. Det må ikke glemmes at det finnes et betydelig meningsmangfold blant oss som folkegruppe. Mange av oss støtter heller ikke Benjamin Netanyahu som statsminister, for å si det sånn.

Nå savner han at myndighetene tar et tydelig oppgjør med de antisemittiske holdningene som finnes blant øvrige nordmenn i Norge. Harry Rødner skulle helst sett at landet hadde tatt en likende tilnærming som vårt naboland Danmark.

–I forkant av abdiseringen til Dronning Margrethe snakket hun i sin nyttårstale i fjor om den danske behandlingen av jødene under andre verdenskrig og om sitt personlige varme forhold til danske jøder i dag, sa han.

 

–VI føler oss forlatt

Liknende ord var ikke å finne i nyttårstalen til verken den norske kongen eller statsministeren.

–Kong Harald var helt tyst om både angrepet på Israel den 7. oktober og den påfølgende økende antisemittismen også her til lands. Statsminister Jonas Gahr Støre siterte fra et brev fra en jente på Gaza. Det er fint, men samtidig var det ikke ett ord om at det faktisk ikke er så lett å være jøde om dagen, sier han.

Det mosaiske trosamfunn skal ha skrevet et brev til statsministeren i forkant av nyttårsfeiringen i fjor om situasjonen til norske jøder og den økende antisemittismen. De har tidligere sagt at de ikke kan huske en lignende situasjon som nå.

–Dette bidrar til å skape et ubehag hos oss jøder. Vi føler oss forlatt av myndighetene, sier han.

Den 27. januar finner den årlige Holocaust-dagen sted. Harry Rødner deltar på markeringen. Det gjør også utenriksminister Espen Barth-Eide. Han skal etter planen også holde en tale. 

–Mange jøder stiller seg spørsmålet om dette i det hele tatt er mulig i bakkant av  utenriksdepartementets håndtering av angrepet på Israel i fjor høst, sier han. 

 

Kritisk til den norske mediedekningen

Det er ikke bare myndighetenes mangelfulle retorikk og handling som ifølge Rødner forklarer den økende antisemittismen i Norge. Også mediene har ifølge ham et ansvar som resultat av blant annet den manglende differensieringen mellom stridende og sivile menneskelige tap av liv på Gaza. Han mener at Norge er i særstilling.

–Jeg og min kone følger godt med på mediedekningen fra både Sveits, Tyskland og England for å nevne noen. Vi ser klare kontraster til måten krigen omtales her til lands. Det er forferdelig det som skjer på Gaza. Likevel er bildet vesentlig mer nyansert enn det som fremstilles, sier han.

Han sier at kvinner og barn er overrepresentert i antall omkomne fordi kvinner og barn generelt er overrepresentert på Gaza. Barn kan, ifølge statistikkene norske medier opererer med, vel så gjerne være en soldat for Hamas på 17 år, hevder Harry Rødner.  

 

Utsettes for vold

Harry Rødner forteller at han og familien heldigvis er blitt skånet for fremveksten av antisemittisme i Norge. Selv er han og familien bosatt på Fornebu og opplever utelukkende støtteerklæringer i den vanskelige situasjonen fra lokalsamfunnet. 

Etter angrepet den 7. oktober reiste hans datter fra sitt bosted i Haifa (Israel) til Norge sammen med sine to barn av sikkerhetsmessige hensyn. For deres del har oppholdet utelukkende vært positivt. Dessverre står det i sterk kontrast med det Rødner er blitt fortalt av andre jøder i andre deler av landet.

–Jeg har hørt historier om både vold og utestengelse fra ulike sammenhenger hvor det ikke finnes andre mulige forklaringer enn rasisme, sier han.

Fysiske angrep på jøder i Norge er dessverre ikke er nytt fenomen. I desember 2022 – nesten et år før Hamas sitt angrep på Israel – publiserte HL-senteret en rapport som viste at en av 10 nordmenn mener at vold mot jøder kan forsvares.