Det er lettere sagt enn gjort

Ja, tidvis skulle jeg ønske jeg lærte å holde munn når jeg ikke burde si noe. Som ordtaket sier: taushet er gull. Jesus sier i Matteus 6:31: «Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med?» Her sier Jesus at vi ikke skal si ut våre bekymringer. Vi skal kaste dem på Ham, fordi Han har omsorg for oss (1. Peter 5:7).

Det er viktig å ikke tale ut mangel og bekymring. Vi må tale de rette ordene — for i vår munn finnes både død og liv. I tungen er det både velsignelse og forbannelse. Alt begynner med en ord. En krangel starter med ord som blir tatt ut. I sinne og frustrasjon blir temperaturen for høy, og ordene flyr ut.

Jeg kjenner selv at jeg må temme tungen. Spesielt etter at jeg døde og ble vekket til live igjen. Jeg går på medisiner for hjerte, blodtrykk, diabetes og kolesterol. I tillegg tar jeg sovemedisin for å klare å sove med ti liter dialysevæske som går inn og ut av magen hver natt. Da føler jeg meg både sliten og vrang, og lunta er altfor kort.

Det er lettere sagt enn gjort. Men jeg kan ikke unnskylde meg for at jeg ikke bærer Åndens frukt, som blant annet er langmodighet. Derfor ber jeg Den Hellige Ånd om hjelp til å tale rett – og ikke gjøre som det står i Salme 39:1 og 4: «Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn så lenge den ugudelige er for mine øyne. Mitt hjerte var hett i meg. Ved at jeg grublet, ble ild opptent. Jeg talte med min tunge.»

Når vi synder med tungen og grubler på det som gjør oss sinte og irriterte, så dør livet ut. Det blir et forbannelse. Slik brukte vi vår munn til å bringe forbannelse inn i våre og andres liv. Forkynneren 5:5 sier:
«La ikke din munn føre synd over ditt legeme, og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det. Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk?»

Ofte tenker vi ikke over at vi taler sykdomssnakk eller vantro­snakk – ord vi aldri burde ha sagt ut. Men her er hva vi skal si: Job 22:29: «Når det går nedover, skal du si: Oppover! Han skal frelse den som slår sitt øye ned.» Det er en positiv bekjennelse – ikke å stikke hodet i sanden og fornekte virkeligheten, men å løfte Guds løfter over omstendighetene og proklamere dem.

Joel 3:10 sier: «Han som er veik, skal si: Jeg er en helt.» Selv om du er svak, så bekjenn at du er sterk.

Gjør som Abraham: Romerne 4:19–20:
«Uten å bli svak i troen, tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utdødd – han var jo snart hundre år – og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i sin tro idet han gav Gud ære.»

Abraham talte ut tro til løftene, ikke ut fra omstendighetene. Ofte kjenner jeg at omstendigheter som sykdom, forfølgelse og økonomisk press overmanner meg. Da blir jeg sliten av å stå i kampen. Men så fyller jeg meg med Guds ord og ber i tunger – og troen kommer tilbake. Jeg kan da konfrontere enhver situasjon med Guds ord. Si det ut – Guds løfter!

Korinterbrev 4:13 sier: «Men siden vi har den samme troens ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg. Så tror også vi, derfor taler vi.» Jesus sier i Markus 11:23–24: «Den som sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje – han får det skal skje.» Derfor er proklamasjoner av Guds ord også en form for bønn. Jesus sier i Matteus 18:18: «Det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Vi binder og løser med uttalte proklamasjoner av Guds ord og løfter. Dette er jo – som tittelen sier – lettere sagt enn gjort. Men gjennom øvelse blir vi mestre. Det skjer ikke på én, to, tre. Abraham sto i tro i femten år før løftessønnen Isak ble født. Unni og Koli, samt teamet, sto i bønn i fem år før bønn­esvaret ble manifestert. Den som gir seg, har tapt. Derfor er tålmodighet og utholdenhet frukter av Ånden. Vi lærer så lenge vi lever – så lenge vi ikke gir opp.

Det er ikke lett, men som jeg alltid sier: Det er enkelt. Det er bare å stå i tro – helt til overflod og all motstand stiltes. Det har jeg fått oppleve i løpet av 48 år i tjeneste for Guds rike.

Djevelen – og mennesket – har sagt til meg mange ganger: Nå er det over, Jan. Nå kan du bare pakke sammen. Etter nederlag, sykdom og alt som har møtt meg. Men jeg har ennå gått fatt ny tro og ny styrke.

Jeg har lært mye – men enda mer, jeg har forsøkt praktisk ikke forstått av Guds rikes lover. Det gjør det bare mer spennende å leve med og følge Jesus. Hele tiden nye utfordringer. Hele tiden nye muligheter.

Det er bare å gripe dem. Og proklamere Guds løfter. Si de rette ordene – og holde munn når du skal.

Vær velsignet. Fortsatt god sommer.

Jan Hanvold