Vi er jordens salt og verdens lys
Jesus sier i Matteus 5,13: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.»
Jeg har ikke mye kunnskap om den fysiske eller kjemiske siden av salt, annet enn at det er viktig for kroppen – både for mennesker og dyr. Bønder legger ut saltsteiner til sauene på beite. Og overalt hvor jeg har vært i Øst-Europa, spesielt i Russland, har jeg blitt ønsket velkommen med brød og salt. Det viser hvor verdifullt salt er, både praktisk og symbolsk.
Salt bevarer maten mot forråtnelse. Det gir smak og gjennomtrenger alt det berører. Og nettopp derfor sier Jesus at vi som kristne er jordens salt. Vi skal hindre forråtnelse i samfunnet – og i våre egne liv.
I Markus 9,49–50 sier Jesus: «For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere da salte med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!» Han sier dette etter å ha talt om fristelser og helvete. Det finnes altså en balanse: lyset representerer de gode nyhetene og håpet, mens saltet peker også på fortapelsen.
Om vi bare forkynner om himmelen, men ikke alvoret om helvete, mister evangeliet sin kraft.
Salt har alltid hatt en åndelig betydning. I 3. Mosebok 2,13 står det: «Alle dine matoffer skal du salte. Du skal aldri la saltet, som hører til din Guds pakt, mangle i ditt offer. Til alle dine offer skal du bære fram salt.» Salt handler altså også om hellighet. Paulus sier i Kolosserne 4,6: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.» Lyset i evangeliet er håpet. Saltet er alvoret. Begge deler må være med, ellers vil ingen bli frelst.
Som Guds ord sier: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus.» Når jeg vitner for folk, er det noen som ler og sier: «Når jeg dør, er det ingen ting» eller: «Jeg vil til helvete, der er det fest og party.» Da sier jeg alltid: «Uten Jesus er du fortapt. I helvete finnes ikke glede. Der er det pine og ild – i all evighet. Vær så snill, ta imot Jesus før det er for sent.»
Dersom vi ikke forkynner helvete, forfører vi folk. Og de tror på alt mulig tull. Etter at jeg døde og ble vekket til live igjen, har jeg blitt mye mer sensitiv for livet. Herren ga meg ny nåde. Jeg må være forsiktig med hva jeg sier og gjør. Jeg får ofte åpenbaring om å bekjenne synd – for eksempel at jeg har baktalt noen. Jeg vil leve i tilgivelse. Jeg har også blitt mer bevisst på djevelens strategier og beskytter meg daglig mot åndelige angrep.
Jeg bruker daglig proklamasjoner som:
– Romerne 8,37: «I alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
– Jesaja 54,17: «Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang. Hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere.» – 1 Johannes 5,4: «Alt det som er født av Gud, seirer over verden. Dette er den seier som har seiret over verden – vår tro.»
Jeg har også fått en åpenbaring om saltets åndelige kraft. Ikke bare symbolsk – men konkret. I stedet for bare å salve med olje, bruker jeg også fysisk salt. Jeg har strødd eiendommen vår med salt i Jesu navn. Jeg har salvet huset og møtelokalene med salt. Hvorfor? Fordi okkulte krefter ikke tåler det som er innviet og salvet med salt.
Vi har opplevd dyrehoder og offergjenstander lagt utenfor lokalene våre. Mange nordmenn har vanskelig for å tro at det okkulte er reelt, men dette er virkelighet. Gjennom New Age og fremmede religioner har det åndelige mørket økt i Norge.
Men djevelen er beseiret på korset. Derfor står vi i seieren. Vi må leve i lyset. Vi må ha salt i oss – det betyr å leve i helliggjørelse og ikke i synd. Da har djevelen ingen innfallsport i vårt liv. Vi skal være hode, ikke hale. Vi skal herske og regjere sammen med Kristus.
I 2. Kongebok 2,19–21 leser vi om hvordan profeten Elisa helbredet vannet i byen: «Hent en ny skål og legg salt i den!» Han kastet salt i kilden, og vannet ble friskt etter Herrens ord. Han brukte ikke olje – han brukte salt.
Selvsagt skal vi også bruke olje. Men alt til sitt bruk.Så prøv dette: gå rundt og salv hjemmet ditt med salt i Jesu navn. Vær selv salt i hverdagen. Da vil demonene sky deg. Folk vil merke at Den Hellige Ånd er med deg. De vil merke gleden og kjærligheten i deg, og undre seg over hvordan du holder deg oppe midt i prøvelser og trengsler.
Da kan du peke på Jesus. Ditt vitnesbyrd blir ikke bare ord – men kraft.
Studer hva Bibelen sier om lys og salt, og du vil merke at troen vokser. Vær velsignet.
Jan Hanvold