BILDE: Lily Bandehy nekter å tie – uansett hvilke konsekvenser det skulle få.

Lily Bandehy mener at «fredens religion» utgjør en politisk trussel mot det norske demokratiet. I boken «Hijab» går Lily Bandehy til kjernen av hva hijab egentlig symboliserer.

Hun advarer mot en utvikling som truer demokrati og likestilling i Norge.
Selv om ytringene skulle koste henne livet, mener hun det er langt dyrere å tie.
– Staten aksepterte meg ikke som individ i Iran. Som kvinne ble jeg redusert til et objekt uten rettigheter, forteller Lily Bandehy.
Nylig deltok den frittalende forfatteren som gjest i programmet «Midt på dagen» på TV Visjon Norge. Hun fortalte om den nye boka «Hijab», sine erfaringer som tidligere muslim – og konsekvensene av å ikke akseptere krefter som ønsker å presse henne ut av det offentlige ordskiftet. Dette intervjuet kan sees her.

Mener landet går i feil retning
Den iranskfødte forfatteren og samfunnsdebattanten kom til Norge for 36 år siden, med et håp om frihet, demokrati og likestilling. I mange år var dette realiteten. Hun fikk realisert drømmen om å leve i et fritt land der hun selv kunne ta eierskap i egen skjebne ved å studere, innta arbeidsmarkedet og ytre sine meninger. Etter flere tiår i landet er tonen blitt mørkere.
– Etter år 2000, særlig etter karikaturstriden, har jeg sett Norge forandre seg. Landet går i feil retning. Mot mindre demokrati og mindre likestilling, sier hun.

– Hijab er et maktsymbol, ikke et religiøst plagg
I sin nye bok «Hijab» belyser Bandehy hijabens historie og betydning – og spør om plagget først og fremst er politisk, kulturelt eller religiøst. Forfatteren mener at det tilsynelatende ikke finnes noen på den politiske norske venstresiden som forstår hva hijab faktisk er. Hun forteller om egen bakgrunn fra Iran, der ingen kvinner brukte dette hodeplagget i sin nåværende form i forkant av den iranske revolusjonen i 1979.
– Etter revolusjonen ble den et symbol på religiøs fascisme. Hitler brukte hakekorset – deres symbol ble hijab, sier hun.
Forfatteren beskriver plagget som «en demonstrasjon av makt» snarere enn et uttrykk for tro. Hun forklarer at fascismen anvender symboler for å etablere et kollektivt system på bekostning av individuelle rettigheter.
– Hijab gjør befolkningen til en masse, sier hun.

– Jeg må gå med voldsalarm
At Bandehy snakker fritt, har kostet henne dyrt. I dag lever hun med voldsalarm, pepperspray og politibeskyttelse. Hun forteller om regelmessige drapstrusler, blant annet fra pakistanske miljøer.
–Det kan jeg beskytte meg mot. Det som gjør mest vondt, er det psykiske – hvordan såkalte sosialister, som kaller seg feminister, kansellerer meg. De avlyser mine arrangementer og nekter å møte meg i debatt, sier hun.
Hun mener dette viser en dypere svikt i norsk offentlighet:
– De hører ikke på mine erfaringer som kvinne og tidligere muslim. I stedet kaller de meg islamofob og intolerant. Men jeg vet hva islam gjør med kvinner, sier hun.

Kritisk til venstresiden
Bandehy retter også skarp kritikk mot den politiske venstresiden og den moderne «woke-bevegelsen».
– Venstresiden har historisk kjempet mot rasisme og for likestilling. De har sagt at religion ikke skal blande seg i politikken – men de åpner likevel døren for islam, sier hun.
Hun mener alliansen mellom islamistiske krefter og deler av venstresiden oppsto allerede da Khomeini og Det muslimske brorskap oppfordret sine tilhengere til å dra til vestlige land, alliere seg med venstresiden og spille offerrollen.
– Resultatet er at de som roper høyest om toleranse, i praksis forsvarer intoleransen, sier hun.

Frykter borgerkrig
I boka advarer Bandehy mot islamisering av Norge. Hun forklarer at Norge allerede for 30 år siden åpnet døren for islam. Nå mener hun utviklingen har gått så langt at det er grunn til å frykte borgerkrig. Ikke på grunn av rasisme – men på grunn av islamisme.
– I dag ser vi konsekvensene: flere radikale moskeer, økende antisemittisme, og unge muslimer som bryter ro og orden i skolen. Samtidig aksepteres det når muslimer tar til gatene og roper om død over Israel, sier hun.
Likevel er ikke frykt drivkraften bak engasjementet hennes – selv om det skulle koste henne livet.
– Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er 76 år og har allerede levd et langt liv. Det viktigste for meg er hvordan det jeg formidler, kan påvirke livet til andre kvinner, sier Bandehy.

Boka «Hijab» har fått terningkast fem i både Aftenposten og Nettavisen, og er nå ute i bokhandlene.

BILDE: Den nye boken «Hijab» er nå tilgjengelig i norske bokhandler.