
Den prøvede tro er mer kostbar enn gull
1. Petersbrev 1,7: «Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull, som jo lutres ved ild, skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.»
Som kristne har vi trengsel og prøvelser i denne verden. Disse prøvelsene og trengslene kommer til oss på ulike måter. Det kan være forfølgelse, forkastelse, sykdom eller økonomiske prøvelser.
Når vi vet at dette ikke kommer fra Gud, men at djevelen står bak med den hensikt at vi skal bli motløse og anklage Gud for alt som skjer, blir det viktig å ha det rette perspektivet. Noen ganger er det også våre egne feil valg som har ført til negative konsekvenser.
Som det står i **1 Kor 10,13:** «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.»
Vi kan også bruke ordet prøvelse her.
Gjennom 49 år i tjenesten har jeg prøvd å se på alt som skjer i mitt liv og min tjeneste i et evighetsperspektiv. Det gjør at jeg må leve i konstant tilgivelse. Dette gjelder både overfor andre mennesker og ikke minst meg selv.
Da unngår jeg å anklage andre eller meg selv for det jeg går gjennom. Jeg nekter å være et offer for andre mennesker, sykdom eller omstendigheter. Dette skjer bare gjennom tro og ved å leve i nåtiden.
Hele tiden må jeg glemme det som ligger bak, altså fortiden, og strekke meg ut etter det som ligger foran. På denne jorden er alt forgjengelig, mens vi skal tilbringe evigheten i herlighet og glede. Der skal vi også få lønn for det vi gjorde her på jorden.
Selv har jeg gått gjennom mye i livet. Noe har påført både meg selv og andre mye smerte. Det verste er å oppleve forkastelse fra nære venner og medarbeidere, mennesker som du har stolt hundre prosent på.
Jeg har møtt veldig mye motstand fra andre kristne, mer enn fra ikke-kristne.
For meg har det bare vært én medisin som alltid har virket, og det er tilgivelse. Jeg må ikke la meg styre av følelsene. Jeg må også godta at slik er mennesker, og at jeg ikke kan forandre noen.
Så er det alle de gale valgene jeg selv har tatt. De har kostet meg dyrt. Hadde jeg ikke tilgitt meg selv, ville jeg aldri kommet videre i livet eller tjenesten.
Gud forstår både meg og deg. Som **Salme 103,13–14** sier:
«Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.»
Så godt at vi har vår frelser, Jesus Kristus, som går i forbønn for oss. Som **Hebr 4,15** sier:
«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
**Husk: Herren er alltid på vår side.**
Den andre siden av prøvelser og fristelser er Guds menighet. For velsignelsen har Gud lagt i sin menighet. Vi kan ikke leve et seirende liv uten Kristi kropp.
Hvorfor? Jo, fordi du og jeg er lemmer på Kristi legeme.
Når jeg er svak og går gjennom prøvelser, blir jeg oppbygd i troen gjennom fellesskapet med de troende. Derfor kan jeg be om forbønn når jeg er svak og syk.
Jeg vet at der to eller tre er samlet i Jesu navn, der er Herren. Og det to eller tre blir enige om å be om, skal de få av vår Far i himmelen.
Samtidig er det slik at det vi binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det vi løser på jorden, skal være løst i himmelen (**Matt 18,18**).
Som Jesus sier i **Matt 16,18:**
«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Her ser vi autoriteten og kraften i Guds menighet. Sammen med alle de hellige skal vi kjenne bredden, lengden, dybden og høyden i Guds rike.
Derfor står det så sterkt i **Rom 5,17:**
«For om døden kom til å herske ved den ene fordi den ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.»
Siden djevelen vet at menigheten har en slik kraft, vil han gjøre alt for å holde oss borte fra menigheten. Han skaper splittelse og misforståelser, slik at mennesker ikke prioriterer menigheten.
For uten menigheten er vi svake. Det gjelder både den lokale og den universelle menighet.
Selv er jeg så takknemlig for min lokale menighet, hvor jeg henter styrke og får mye forbønn. Jeg er også takknemlig for den universelle menighet, som jeg kan henvende meg til.
Tenk at vi har kristne over hele verden som vi er en del av.
For min egen del hadde jeg ikke vært i live i dag uten all den forbønnen jeg har fått, både nasjonalt og internasjonalt.