INNTOGET I JERUSALEM, Joh. kap.12.12-19

Vi har kommet til Palmesøndag, fem dager før påske(jødefolkets største høytid). Dagen etter begivenhetene i Betania, hvor det var blitt holdt gjestebud for Jesus, hjemme hos »Simon den spedalske». I denne byen bodde også Marta, Maria og Lasarus. Her var det Maria salvet Jesu føtter med den dyreste nardusolje, som hadde en verdi rundt 300 daglønner. Det hele utførte hun med en sterk kjærlighet til Jesus, samtidig salvet hun på denne måten Jesus til hans korsfestelse og død. Det var i Simon den spedalskes hus den ekte og sann tilbedelse skjedde.

Jesus rir inn i Jerusalem…………….

Vers 12: Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Nyheten gikk over hele byen og mye folk var allerede samlet i Jerusalem for å feire påske.

Vers 13: Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna Velsignet være han som kommer i Herrens navn Israels konge! Palmegrener var et bilde på fruktbarhet: «Men de rettferdige gror som palmer, de vokser som sedrer på Libanon. De er plantet i Herrens hus og blomstrer i vår Guds tempelgårder. Ennå i alderdommen bærer de frukt, friske og frodige er de. Slik forkynner de at Herren er rettvis, hos ham, min klippe, er det ingen urett.» Salme 92.13

Palmegrener var også et uttrykk for triumferende hyllest til en konge eller en som hadde vunnet en stor seier: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Frelsen kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.» Joh. Åp. 7. 9-10

Vers 14/15: Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.

En fole ingen før hadde ridd på, Jesus har bruk for oss alle, både unge og gamle!

Vers 16: Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Det som skjedde var en oppfyllelse av profetien:

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Jeg vil utrydde vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, og stridsbuen skal brytes i stykker. Han skal skape fred for folkene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Eufrat til jordens ender.» Sakarias 9.9-10

Ri på en hest symboliserte krig, men det og ri på et esel symboliserte fred. I fredstid brukte høyrestående personer esel, her kom Fredsfyrsten.

Vers 17/18: Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Det var en flokk som fulgte med Jesus inn i byen, det var de som hadde sett ham vekke Lasarus opp fra de døde. Samtidig som det kom en flokk i møte som hadde hørt om underet han hadde gjort. Disse var hovedtyngden av de som hyllet Jesus denne dagen. Nå ville de se og møte ham som hadde vekt Lasarus opp fra de døde!

Vers 19: Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det som de sier: Det er ingen ting å gjøre, vi har tapt. Det er nesten som at fariseerne også begynte å tro!

Avslutning: Det skulle likevel ikke gå mange dager før folkemengden ropte korsfest, korsfest. Dette visste Jesus, likevel tok han imot hyllesten på Palmesøndagen!

Av Arne Pedersen