Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Av alt det som skjedde på langfredagen, opplever jeg nettopp dette øyeblikket som det mest dramatiske. Jesus roper ut begynnelsen på Salme 22, som er en profetisk salme som beskriver i detalj hva som skjedde med Jesus under korsfestelsen.

Ja, det er selve stemmen til Guds Sønn som roper ut sin fortvilelse over det som hender ham. Om du ikke husker salmen, anbefaler jeg den som lesing på langfredag. Av alle omkring 300 profetier i Det gamle testamentet som omhandler Jesus, så handler 24 av disse om at Messias gir sitt liv – om langfredag. Likevel var det få som forsto noe av profetiene. Selv ikke Jesu disipler forsto noe av at Jesus var kommet for å lide og dø, selv om han fortalte dem dette rett ut, ikke bare en gang, men tre ganger. I Jesu siste fortvilte rop på korset virker det nesten som om han har vanskelig for å selv tro at dette hender ham. Gud forlot ham! På norsk beskrives denne dagen som “lang” – langfredag. Tradisjonelt er ikke noen lys tent i kirkene, og hele dagen har noe trist over seg. På engelsk, derimot, kalles dagen for “Good Friday” – den gode fredagen. Ikke fordi den var spesielt god for Jesus, men denne dagen er god for deg og meg. Idet Jesus ånder ut, beskriver Markusevangeliet en merkelig hendelse i tempelet: “Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.” (Mark 15,38) Dette forhenget var et enormt stort og tykt forheng i flere lag, som stengte veien inn til Det aller helligste. Der Herren hadde sin bolig. Kun øverstepresten hadde adgang inn dit en gang i året – på forsoningsdagen. Da med et rep rundt ankelen i tilfelle noe skulle tilstøte han der inne, slik at de kunne dra han ut. For ingen andre kunne gå inn i Guds nærhet.

Jesu forsoningsdød og selve evangeliet (det gode budskapet) blir demonstrert ved at forhenget revnet i to i det samme Jesus døde og Gud forlot ham. Og det revnet fra “øverst til nederst”, som om det var Gud selv som tok tak i det store forhenget og rev det i stykker. Dermed var veien inn til Guds nærhet åpen. Hvordan kunne det skje?

Gud forlot Jesus. Guds Sønn ble forlatt av sin himmelske Far. Iblant kan det hende at noen får seg til å si at Jesus døde uskyldig. Hadde han gjort det, ville han aldri blitt forlatt av Gud. Nei, Jesus døde skyldig. Ikke på grunn av noe han selv hadde gjort, sagt eller tenkt. Ikke for den han selv var som menneske. Men skylden for alt vi er, har gjort, gjør og kommer til å gjøre, den tok Jesus på seg selv som om det var sin egen skyld og synd. Dermed måtte han også ta konsekvensene av det. Derfor ble han forlatt av Gud, sin egen Far. Han gjorde det for at alle mennesker skulle få muligheten til å unngå denne erfaringen. Å bli forlatt av Gud.

Menneskenes problem har aldri vært at Gud har vært fjern. Problemet, om vi skal kalle det det, er at Gud er nær. Altfor nær. Med sin hellighet, rettferdighet og fullkomne kjærlighet. Slik vi er, tåler vi det rett og slett ikke. Men når Jesus tok all vår skyld på seg, ga han oss muligheten til å stå ansikt til ansikt med vår himmelske far, uten at vi føler behov for å se ned for oss. Men kan så frimodige og se han inn i øynene, fordi vi er erklært rene og skyldfrie, når vi tror på han som tok alt det som skiller oss fra å være nær vår himmelske Far og skaper, bort fra oss. Her kan vi ikke stole på oss selv. Bare på Jesus som døde vår død og betalte vår skyld.

Derfor kan vi ønske hverandre en “God fredag”, på selve langfredagen. Langfredagen ga oss fremtid og håp i Guds nærhet ved Jesu død og senere hans oppstandelse fra de døde.

Helge Skaaheim