Andakt ved Jan Ernst Gabrielsen: – Hvem trenger omvendelse?

I forbindelse med bønn om vekkelse er de fleste enige om at det er tid for å søke Herren. Og i en bibelsk vekkelse er alltid omvendelse en hovedsak. Hans Nielsen Hauge dro fra sted til sted i Norge og mante folk til omvendelse og nytt liv.

Det jeg noen ganger merker når det snakkes om at det er viktig med omvendelse, er at folk ikke ser ut til å vite hva de skal omvende seg fra? Omvendelse er ikke bare for ikke-kristne som vender om fra et liv i synd til å tjene Jesus. Hva med meg og deg? Trenger vi omvendelse i vårt daglige liv fra våre «avguder» og synder? Det gjør de fleste av oss, fordi vi har et kjød som vil trekke oss mot det som har med denne verden å gjøre, det jordiske.

Gud ønsker å gi oss seier og fremgang, men da Josva skulle lede Israel inn i løftes-landet, sa han til folket: «Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle gjerninger blant dere.» (Josva 3, 5) Folket ble bedt om å søke Herren, innvie og hellige seg, for det var herlige seire som lå foran dem.

Vi står foran vanskelige tider, men det kan også bli velsignede tider. De første kristne opplevde trengsel og forfølgelse, fengsling og tortur, men det var seierstider med stor framgang for evangeliet.

Når vi leser vekkelseshistorie finner vi ofte at det er trengsel og vanskeligheter som går forut for vekkelse og innhøstning. Dette er tydelig i det som skjedde og skjer i Kina i vår tid. Da forfølgelsen kom skjedde to ting:
For det første var det store deler av menighetene som rømte og forlot sin tro, men de som holdt fast ble forfulgt, og deres vitnesbyrd var så sterkt at mange, mange nye kom til tro. Disse ble ivrige sjelevinnere og vekkelsen har vokst sterkt i Kina.

Vekkelse begynner med at Guds folk omvender seg.

Vi må vel være enige om at det er mye lunkenhet blant Guds folk i vårt land i dag. Når det snakkes om omvendelse tenker likevel de fleste på at det gjelder de som er utenfor som må omvende seg og bli frelst. Jeg tror det først må begynne med oss som tror, både lekfolk og forkynnere, som må omvende oss og søke Herren på kne i bønn, faste og rop på Gud. Bibelen sier i 1. Pet. 4, 17: «Tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus.» Dette er også tydelig i det kjente løftet vi finner i 2. Krøn. 7,14: «Hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.»

Jeg opplever at Herren roper til oss som Josva gjorde det: «Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle gjerninger blant dere.» I noen bibeloversettelser står det «Innvi dere» og det handler om at vi som kristne søker Herren aktivt i bønn med nød i vårt hjerte. Jesus fortalte i Luk. 18 om enken og den urettferdige dommeren. Der står det i versene 4-8 at dommeren sa: «Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, vil jeg hjelpe henne til å få rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig å komme hit.»
Så sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier! Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke tålmodig med dem? Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?»

Det er denne «nødsbønnen» som trenger seg inn på Gud og «roper til Ham dag og natt» som bringer resultater. Jesus undrer også om Han vil finne denne troen på jorden når han kommer tilbake? Er vi villige til å la oss gripe av denne nøden?

Vår makelighet preger oss – Gud har jo gjort alt – hva kan vi gjøre?

Det er gripende å lese hvordan Paulus ikke er fornøyd, men jager etter bønnesvaret! Han skriver i Fil. 3, 12-14: «Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det, eller at jeg allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus.»

Når lunkenhet får tak tenker vi lett som menigheten i Laodikea i Åp. 3, 17: «du sier: «Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe,» og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken.» De hadde bedratt seg selv! Da er det på tide å våkne opp!