Andakt ved Christopher Mentzoni: – Den forløsende sannhet
Gud elsker oss så høyt at Han ga sin sønn Jesus for oss. Vi er frelst av nåde ved tro. Dette kan virke som kristne floskler, men det er en forløsende sannhet i dette.
Jeg vokste opp i et kristent hjem og var på mange møter som liten. Mamma brukte å si at det var «frivillig tvang». Det kan høres strengt ut, men jeg opplever ikke at det var negativt. Jeg forstod ikke alt som hadde med Bibelen å gjøre som liten, og fremdeles er jeg kun underveis. Men en ting har grepet meg om hjertet, og det er at Gud elsker alle mennesker. Han elsker oss så høyt at Han ga sin sønn for oss!
En kan kanskje innvende at det er jo ikke mye til fars kjærlighet og ofre sin egen sønn. Men Jesus lærer oss i Fader Vår, at vi skal be til vår far i himmelen! Jesus sier at Gud er vår far, så Gud elsker virkelig sine barn. Men hva har det å gjøre med det å gi sin sønn for oss? La oss ta en tur tilbake til Det gamle testamentet.
Den store soningsdagen
Etter syndefallet ga Gud Israels-folket loven for å vise hvordan de kunne ha en relasjon til sin himmelske far. Den største helligdagen i loven var Yom Kippur, den store soningsdagen. Dette var den ene dagen i året da ypperstepresten kunne gå inn i det aller helligste i Tabernaklet og senere i Tempelet. Det var en dag ulik alle andre dager. Dette var dagen da folkets synder skulle bli sonet for, dagen da alt det gale skulle bekjennes og glemmes slik at relasjonen til Gud som vår himmelske far kunne gjenopprettes. La oss lese hva Bibelen sier:
«Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre fram den levende bukken. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.»
(3.Mos 16:20-22Norsk Bibel 88/07)
Syndebukken er fra Bibelen
Ordet syndebukk kommer fra Bibelen og er direkte fra handlingen på Yom Kippur. For ypperstepresten skulle legge folkets synd på denne syndebukken. Det er noen ting vi kan legge merke til som er viktig for oss i dag. Handlingen som er beskrevet her foregår i folkets forgård. Det vil si at hele folket skulle ha tilgang til det som skjedde. Først så bekjennes synden, så legges den på syndebukkens hode før den sendes ut i ødemarken. Hvorfor er det viktig?
«Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» (2.Kor 5:21 NB 88/07)
«For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.» (Heb 13:11-12 NB 88/07)
Noen koselige synder?
Dette er viktig, for det forteller oss at synden ikke skal bli værende hos oss. Vi mennesker kan ha lett for å holde på noen koselige synder. Holde fast ved vår lille hemmelighet. Vi kan unnskylde oss med at det ikke er så farlig, eller ingen får vite om det. Men Bibelen forteller oss at vi skal sende synden av sted, vi skal gi slipp på den. For Jesus har betalt for den med sitt eget blod. Den er ikke engang vår lenger. Den tilhører Jesus, og hvis synden er betalt for av Jesus og tilhører han, så har jeg ingen rett til å holde fast på den.
Og om jeg mot formodning skulle holde fast, så holder jeg fast på tyvgods. Vi kan noen ganger også si at jeg kan aldri tilgi meg selv for det jeg gjorde. Men Gud har tilgitt oss, gjennom Jesu død og oppstandelse. Har vi høyere moralsk standard enn Gud? Nei, det er arroganse.
Gi slipp på synden
Bibelen lærer oss i forsoningen at vi skal bekjenne synden, gi slipp på synden, sende den vekk fra oss. Vi kan gi slipp på fordømmelsen, og kjenne at vi er helt frie, fordi Gud elsker oss så høyt at Han ga sin sønn Jesus for oss!
«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommes åk.» (Gal 5:1 NB 88/07)
Bekjenn derfor synden innfor Gud, gi avkall på den og send den ut i ødemarken. Vi er høyt elsket av vår himmelske far!
«Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!