BILDE: Unni Fredstad er forkynner og sjelesørger. Hun er gift og har tre barn og tre barnebarn. Hun er bosatt på Langhus i Nordre Follo kommune.

Gud har gitt sitt folk noen nøkler på vandringen. En av dem er lovsang og tilbedelse. «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren» (Salme 40:3).

I Joh. 17:3 står det: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og han du utsendte Jesus Kristus».
Det nye livet elsker å tilbe Gud. Tilbedelse springer ut ifra vår gjenfødte ånd.
Jo mer du ser frelsens gave, vil tilbedelsen bli en naturlig del av ditt liv som kristen.

I det daglige liv kan vi ha menneskelige blokkeringer som gjør det vanskelig å hengi seg i tilbedelse.
For meg var det en terskel å passere da jeg første gang skulle løfte hendene.

Da jeg kom til sommerstevnet i Kvinesdal som nyfrelst i 1980, hadde jeg et inderlig ønske om å løfte mine hender under lovsangen.
Da jeg sto i den store hallen, med en skare av mennesker rundt meg i tilbedelse og med løftede hender, satt JEG FAST i egne tankebygninger om egen uverdighet. Og mitt hjerte var grepet av menneskefrykt.

Plutselig – med løftede hender
Men Herren som ser til hjertet, hadde sett min lengsel.
Plutselig fant jeg meg selv stående med løftede hender i tilbedelse. Det var en sterk opplevelse, som om jeg ble alene med Jesus. Han alene ER VERDIG all vår lov og all vår pris.
Det finnes vel knapt noen sterkere historie om bønn og lovprisningens makt, enn den Paulus og Silas opplevde i det innerste fangehullet.
Bakgrunnen for fengselsoppholdet finner vi i Ap Gj kap. 16, fra vers 16-34:

Paulus hadde satt fri en kvinne som hadde en spådomsånd. Hun hadde skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. Nå så de at deres håp om inntekt forsvant. Da grep de Paulus og Silas og stilte dem for retten.
De fikk flere falske anklager mot seg.

Kastet dem i fengsel
Styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke. Da de hadde gitt dem mange slag kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.
Etter en slik ordre, satte han dem i det innerste fange-rom og satte deres føtter fast i stokken.
I den stillingen begynte de å be og synge lovsanger TIL GUD, og fangene hørte på dem.
Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av ALLE fangene.
Da fangevokteren så at alle dørene i fengslet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.
Paulus ropte med høy røst og sa: «Gjør ikke deg selv noe ondt, vi er her alle».
Dette var på natten og fangevokteren ba om lys og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Så førte han dem ut og spurte: «Herrer, hva skal jeg gjøre for å bli frelst?»
Da sa de: «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus». Fangevokteren og hele hans hus tok i mot Jesus, og lot seg døpe.
For en forvandling!

Vende blikket bort fra oss selv
Denne beretningen bør oppmuntre oss i møte med livets utfordringer. Vi kan ha tanker om egen uverdighet, eller være bundet av menneskefrykt. Omstendighetene kan se håpløse ut.
Men vi kan få vende blikket bort fra oss selv, og se opp til Han som har seiret. Han som er mektig til å forvandle de vanskeligste situasjoner.
La oss løfte våre hender i lovsang, bønn og tilbedelse uavhengig av hvilken situasjon vi måtte befinne oss i.

«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!»