BILDE: Denne gangen er det Hermann Mentzoni som har skrevet ukens andakt.

Hermann Mentzoni er født i Meløy i 1936 og reiste ut som evangelist i 1954. Han har vært forstander i en rekke menigheter. I 2017 ga han ut sin livshistorie «Mitt liv og tjeneste i de syv menigheter». Dette er hans andakt:

«Jesus var på sin siste reise – opp til Jerusalem.  Det ser ut som denne reisen starter allerede i slutten av det niende kapitel hos Lukas, og vi kan følge Mesteren og hans disipler helt fram til Jerusalem. Der avslutter Jesus sitt jordiske liv i de dramatiske hendelser med arrestasjon og korsfestelse.

På denne lange reisen fra landsby til landsby fulgte mange mennesker om Jesus for å høre hans tale og hans lære til folket.

En i reisefølget spurte

Denne dagen var det en i reisefølget som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?»

Han var sikkert ikke den eneste som lurte på dette, men Jesus svarer egentlig ikke på dette spørsmålet, selv om han sikkert kunne besvart det ganske direkte.

Jesus velger i stedet å fortelle sine tilhørere at det vil komme en tid da ingen lenger kan bli frelst, og det er derfor viktig å gripe frelsens store mulighet mens den er tilgjengelig!

Jesus snakker med stort alvor om at en dag vil Frelsens dør bli lukket, og det gjelder derfor å benytte innbydelsen til frelse, mens døren er åpen. Derfor sier han: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange. sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.»

Et bilde på Gud

Jesus gir i fortsettelsen forklaringen på dette som kommer til å skje med følgende opplysning: «Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss ! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.»

Når Jesus nevner husbonden som har makt til å lukke døren, er det et bilde på Gud som til slutt stenger frelsesdøren slik han gjorde det da Noa hadde bygget arken. «Og Herren lukket etter ham».  1.Mos. 7:16. Jesus Kristus er vår frelsesark slik  arken Noa bygget var deres redning. Det er bare en «frelsesark» og det er bare én dør på denne arken, og det er Jesus Kristus. Det er ikke Sankt Peter eller en annen apostel eller patriark som vokter døren til Himmelen, men det er Gud selv som har åpnet døren, og til sist den som lukker den for godt!

Det må bli en forferdelig situasjon – det å finne seg selv lukket ute.  De kom altså for sent, til tross for at kallet til omvendelse hadde nådd dem i lange tider, kanskje helt fra ungdommen av. «Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater.»

De hadde hørt hans taler

Det er altså mennesker som har vært Jesus så nær, de var vokst opp i hans nærhet, og de hadde hørt hans taler. De sier jo «Vi åt og drakk for dine øyne – og du lærte på våre gater» Er det mennesker som har gått til alters i kirken eller menigheten? Er det jødene han snakker om eller kanskje også mennesker fra «det kristne Europa» eller Afrika, eller andre deler av verden hvor det har vært drevet misjonsarbeid og forkynnelse i århundrer? Eller er det våre egne landsmenn Jesus snakker om?

De har dette til felles at de likevel kommer for sent! Så mange har utsatt det avgjørende valg, og latt seg forblinde av tanken på, og den falske trøst, at det blir alltids en råd når dagen kommer og jeg skal dø, og gå ut av verden.

Det som burde ha vært det aller første man fikk orden på, det ble utsatt så lenge, så mange dager, måneder og år, at det til slutt ble for sent!

Jesus venter på deg, at du skal gå inn gjennom frelsens dør, for ennå står den åpen!

Og Skriften sier: «Se, nå er nådens tid, se, nå er frelses dag!» 2.Kor. 6:2»