BILDE: Hermann Mentzoni har betjent Pinsebevegelsen i en mannsalder. Som evangelist og forstander i store og små byer har han vært til velsignelse for unge og eldre. Han er født i en barnerik familie på Helgeland noen få år før tyske tropper invaderte fedrelandet. Han ble frelst som 16-åring på en ungdomsleir i Østfold.

«Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.» (Joh..19:25). Alle de fire evangelier i Det Nye Testamente har en tilsvarende opplysning om denne lille gruppen av kvinner ved Jesu kors.

Vi vet at Jesu mor hette Maria. Så hun var der og så sin sønns lidelse og død. Og fra parallellstedene vet vi at hennes søster måtte være Salome, som var mor til Jakob og Johannes.
Maria Magdalena var trolig en ugift kvinne som vi vet at Jesus hadde helbredet og satt fri fra demoniske makter.
Den tredje Maria som sto der ved Jesu kors, var Klopas’ hustru, hun var mor til Jakob den yngre og hans bror Joses, står det i Matt. 27:56. Apostelen Johannes er trolig den eneste av Jesu disipler som var der. Johannes var Jesu fetter. Han sto der sammen med sin mor og sin tante. Det er nok derfor at Jesus fra korset overgir sin mor til Johannes’ forsørgelse, ettersom han selv er i ferd med å dø, og Josef, morens ektemann var død og ute av tiden. Denne dagen flyttet Maria, Jesu mor, inn hos sin nevø Johannes! (v. 26 -27)

Gruppen av fortvilte sørgende
Vi møter her de første som samlet seg ved Jesu kors. Denne lille gruppen av fortvilte sørgende, som beskrives av evangelisten Lukas på denne måten: «Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette.» Luk. 23:49.
Det kan se ut som at de ble holdt på behørig avstand fra det som skjedde, men samtidig nær nok til at Jesus kunne samtale med sin mor og sin fetter Johannes om morens framtid!
Disse få var den alle første krets rundt Jesu kors. Men den skulle komme til å bli mange flere på ganske kort tid. Ved Jesu himmelfart – ca seks uker senere – var flokken vokst til 120 da de samlet seg på Øvre Sal i Jerusalem. Det var alle disse som opplevde utgytelsen av Den Hellige Ånd på pinsedag – ti dager etter Jesu himmelfart – da Ånden kom som lyden av et veldig stormvær, som fylte hele huset der de satt. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og noe virkelig stort skjedde da 3000 sjeler tok imot evangeliet om Jesus Kristus, og ble døpt med bibelsk dåp og lagt til Guds menighet samme dag.

Begynnelsen på en innhøsting
Flokken av de få ved Jesu kors var økt til tusenvis av mennesker. Det var begynnelsen på en innhøstning som bare skulle komme til å øke i antall og styrke. Og i vår tid teller de som står ved Jesu kors milliarder av Kristi etterfølgere over hele jorden!
Og dette skjedde uten menneskelig talekunst eller teologiske studier, det skjedde som et resultat av Korsets kraft og Den Hellige Ånds levendegjørelse av Guds Ord om Jesu forsoningsverk på korset!
Apostelen Paulus skriver i Filipperbrevet noen tiår senere til den nyfrelse menigheten i Filippi i Hellas: «For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelse. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.» Fil. 3:18-19.
Paulus skriver dette rundt midten av det første århundre. Det har nå gått 2000 år, men man kunne tro at dette var hentet fra en avisspalte i en kristen riksavis i Norge i vår tid, i 2022!
Han skriver om den store skare av fiender av Kristi kors. De som gjør sitt beste og den største innsats for å fjerne evangeliet fra vårt samfunn og den oppvoksende slekt, og som selv vil fråtse – ikke bare i bukens forlystelse – men i et utsvevende og umoralsk liv – i fråtsing, fyll og seksuelle utskeielser!

Ordet om korset, frelsens evangelium
Men Paulus skriver også til en annen menighet – i Korint i Helles: «Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» 1.Kor: 1:18.
Det er Ordet om Korset som er Frelsens evangelium, hvor alle de som hører og vil tro kan bli frelst fra fortapelsens mørke!
Derfor kunne apostelen Paulus skrive til Romerne: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker». Rom.1:18.
De som går fortapt, er ikke bare de som skal få sin evige dom til fortapelse ved Guds dom ved Den Hvite Trone, (Åp. 20:11) men alle de mennesker rundt oss – på våre gater og i våre varehus og i våre festforsamlinger som ennå ikke har tatt imot Jesu frelse av bare nåde. Hvis de ikke blir frelst er de allerede fortapt!
«Og det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. » Ap.gj.4:12