Sarepta i Sarata Galbena – et tilfluktssted med daglige rutiner

Han vil fortelle hva det betyr at de får være på dette trygge området, langt vekk fra krigens herjinger i nabolandet..
-Siden Polinkevich Andrey er en leder hjemme, er det naturlig at han fungerer som leder her, forteller pastor Viktor Kulyak. Det vanligste spørsmålet flyktningene har til han er dett: -Hvor lenge må vi være her og når er alt dette over?
Det andre spørsmålet som er like vanskelig er hvordan det går med mann og slektninger hjemme i Odessa. Dette gjør dem stresset og gir mest bekymring både for mødrene og barna.

Daglig aktivitet
Pastor Polinkevich Andrey forteller at menigheten allerede har organisert det slik at arbeidsoppgaver er fordelt, barna går på skole og at de som kan bidra med arbeid gjør det.
Det er en sammensatt gruppe med flyktninger her akkurat nå, skolepsykolog, husmødre, lærere, bygningsarbeidere, sjåfører, folk i fra forskjellige sosiale organisasjoner, en elektriker.

Åndelig forståelse
Pastor Polinkevich Andrey er opptatt av hvilken forståelse flyktningene har av situasjonen og henviser stadig til Bibelen og Jesu ord om prøvelser og vanskeligheter som skal komme.
– Vi forteller at dette er etter profetenes beskrivelser. Hva som skjer nå har Jesus allerede sagt noe om ved flere anledninger. Og Jesus viser oss hva som er målet med framtiden. I et vers sier Jesus at jeg har sagt dere at dette vil skje, så når det skjer, vil dere ha fred. Jesus sier han har vunnet over verden, vær sterke! Vanskeligheter, strev og fristelser kan vi møte overalt i alle land, men vår tro er håpet knyttet til Jesus, fordi han er vår herre og frelser, forteller pastor Polinkevich Andrey.

Framtiden
-Det store og vanskelige spørsmålet er framtiden. Hvor lenge blir vi og hvor skal vi så reise? Det hender vi snakker om det og de fleste ønsker at dette marerittet av en drøm skal gå over og at vi kan reise tilbake. Det er vårt ønske, men vi vet ikke om det vil skje, sier pastor Polinkevich Andrey.
Han forteller at noen framstår som de har et steinhjerte, men på den annen side er det noen som for første gang i sitt liv ber til Gud. Som en av dem sa til ham: – Gjennom krigen er vi alle troende, da strekker ingen til og vi trenger hjelp.