Geir Jonassen har ukens andakt: Abraham eller Lot?

Geir Jonassen skiver dette i ukens andakt: I 1 mosebok kap 13 leser vi om et avgjørende møte mellom to «brødre». Plassen de hadde til rådighet var blitt for liten, og Abraham anmodet sin brorsønn Lot om å velge hvor han ville bosette seg.

Deretter ville Abraham gå den motsatte vei, slik at det ikke skulle oppstå mer uenighet mellom dem. Selv om de var «brødre» og i nær slekt, valgte Lot seg det området som ville gi han best avkastning, størst mulig rikdom, så han valgte slettene i Jordandalen ned mot Sodoma og Gomorra.
Allerede her ser vi et bilde av den nåværende situasjon. Der fokus er på penger, der mammon står høyt på prioritetslista, betyr metodene og nærheten til avgudsdyrkelse mindre.

Hit ned flyttet Lot og hans familie, og her fikk Lot en slags posisjon blant byens ledende menn. Han satt i porten, og deltok dermed aktivt i byens handlinger og aktiviteter. Han var en datidens politiker i Sodoma.

Men «Sodomas menn var onde, og syndet grovt mot Herren», står det i 1 Mos. 13 vers 13. Dette måtte Lot kjenne til, ettersom han satt i byens port og var blant de fremste lederne der.

Ble tatt til fange og bortført
Begjær etter gods og gull førte den gang, som nå, til krig mellom bykongene på jordansletten, og Lot og hans familie ble tatt til fange og bortført. Dette kom Abraham for øre, hvorpå han samler sine menn og befrir Lot.
Allerede her ser vi en stor forskjell på disse to slektningene, for når Abraham kommer tilbake til kongen av Sodoma, og blir tilbudt alt godset han hadde med tilbake, takker han bestemt nei. «Ikke så mye som en tråd eller en skorem vil jeg ta av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abraham rik».
Og hva var resultatet av Abrahams avslag på Sodomas gods og gull. Jo, Herren møtte ham og sa: «Din lønn skal være meget stor» kap. 15. vers 1.
Så, i Mamres terebintelund, midt på dagen i solsteken får Abraham se tre menn komme mot hans telt. Abraham skjønner øyeblikkelig hvem dette er. Hans indre menneske er oppøvd i å registrere når Herren «kommer på besøk». Og slik er det med Herrens folk i dag. Har vi fokus på Herren og Hans rikdom, og ikke «Sodomas gods og gull» kjenner vi igjen Hans stemme.
Dette møtet er unikt i skriftsammenheng. Ingen har møtt Herren Gud på denne måten, og ingen har gitt seg av med å «forhandle» med Gud. I samtalen forteller Gud Herren åpent til sin venn Abraham hva Han hadde opplevd. At «klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær». Men Abraham var venn med Gud, slik som også vi kan være, og dristet seg til å gå i forbønn for Sodomas rettferdige, der Lot og hans familie bodde.

…men om det skulle være 50 rettferdige der
Da Abraham og Gud Herren sto igjen alene, og mennene som var med Ham hadde gått foran, drister Abraham seg til å si: «Men om det skulle være 50 rettferdige der, vil du da spare byen?» Herren svarer bekreftende på dette, og Abraham får mot til igjen og igjen å minske tallet på eventuelle rettferdige i byen. Men når tallet er kommet ned på ti personer, og Herren igjen lover Abraham at, ja da vil jeg spare byen, forsvinner Herren ut av syne.
Så kjenner vi historien. Englene som gikk med Herren forblinder byens menn som ville ha seksuelle omgang med disse to som var på besøk hos Lot, og englene ber Lot om å samle familien og flykte, for «Herrens Dag» står for døren i Sodoma, og det var ikke ti rettferdige der. Lots tilkommende svigersønner lo av Lot da han fortalte hva englene varslet om, eksakt på sammen måte som verden ler av oss når vi holder fram at Herrens gjenkomst er meget nær. Så morgen etter skynder englene på Lot og sier: «Ta dine to døtre og din kone som er her, så du ikke blir revet bort».

Til ytterkanten av frelsen
Men Lot nølte og ville heller flykte til en by av samme kategori, i stedet for å forlate alt det som hadde vært hans liv. Slik kan religiøsiteten hos mennesker føre til at vi har alt det ytre i orden, og en gang også tatt i mot Vår Herre, men ønsket om å nære oss med det verden tilbyr av gods, gull og underholdning fører oss helt til ytterkanten av frelsen.
Lot og hans døtre greide med nød og neppe å redde livet, men hans kone «så seg tilbake», hadde sitt liv i Sodomas kultur. Hvor mange er det ikke som faktisk går i våre kirker og bedehus og ikke vet om de blir med når Herren holder dom.
Er forsoningen og bibelkunnskapen fokus i våre menigheter, eller har våre møter der dagens kultur og underholdning råder, blitt toneangivende? Og hvor mange vil bli «frelst som gjennom ild» fordi menighetslivet har vært preget av denne verdens kultur?
Herrens komme er nær! Alle ting tyder på det. Vi lever i denne tids Sodoma og Gomorra og vil få besøk av Herren på samme måte som den gang, og vi som ser utviklingen i vårt eget land er forpliktet til å ta stilling og stå for noe.
Må Herren igjen tale sterkt til sine venner blant oss, og gi oss nåde og kraft til å bli stående, og å handle!