Pastor Terje Berg har ukens andakt: – Forkynn Ordet!

Terje Berg skriver: Dette er Guds klare tale til Timoteus, og det var hans åndelige far som formante ham: «Forkynn Ordet» (2 Tim 4,2)! Hva forkynnes i møtene? Hva hører folk fra prekestolen? Hva serveres på de kristelige kanalene på TV?

Flere klager på forkynnere i dag, at de får tynn suppe servert i gudstjenesten, at forkynnelsen mangler bibelsk substans og er avrundet og popularisert. Det er alvorlig. Hvis det er sånn, vil ikke menighetene ha fremgang.
Timoteus skulle forkynne «Ordet»! Ordet er Jesus. Det står om evangelisten Filip, da Gud tok ham fra den øde veien til Gasa og til Samaria, at han «forkynte Kristus for dem» (Apg 8,5). Da settes mennesker på valg – frelse eller fortapelse (Joh 3,16).
Gjennom Ordets forkynnelse skulle han overbevise, irettesette og formane med «all langmodighet og lære». Den som forkynner må være tålmodig, som bonden, sier Jakob – «Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og venter tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn» (Jak 5,7).

Menigheten må ha mat
Å preke et kvarter i menigheters hovedgudstjeneste hører ikke noe sted hjemme – da skal menigheten ha mat, åndelig mat. Indrefileten skal serveres, den som har ligget i forkynnerens ånd i dager og godgjort seg for servering. Gudstjenesten kan gjøres til en åndelig fest.
La meg løfte opp flere av de større pinsemenighetene i Østfold som gode eksempler. I Filadelfia, Fredrikstad programmerer pastor møtene og setter av 45 minutter til forkynnelse – basta! Ikke noe tull! Og det er god tid til sang og lovsang, til bønn og innvielse og ettermøter med forbønn.
I Filadelfia i Sarpsborg (min hjemmemenighet) har man god tid til forkynnelse, og det er ro over møtene. Da jeg var til stede i gudstjenesten søndag 28. august opplevde vi et sterkt pinsemøte, med nådegaver i bruk, innholdsrik Ordets forkynnelse av pastor og en halv times ettermøte der forbedere sto klare til å be for alle som ønsket forbønn og innvie seg for Gud. Sterkt og forbilledlig!

«Mayday, mayday»!
Mange lever i dag på minner av slike møter og gudstjenester, derfor er det et viktig tema. Forkynneren Sten Sørensen tok dette opp i avisen Dagen nylig og ropte «Mayday, mayday!»
Gud har gitt oss sitt ord, «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg og dømmer hjertets tanker og råd» (Hebr 4,12).
Altså, Ordet i seg selv er en kraft, det er sverdets egg. Paulus kaller Guds ord for «Åndens sverd» (Efes 6,17). Det har en penetrerende kraft og avslører, oppbygger, frelser, fornyer og bringer oss alt vi trenger til vårt åndelige liv.
I tillegg har vi enda en kilde Gud har gitt oss, Den Hellige Ånds kraft. Vi ser hvordan de første kristne opererer under Guds salvelse, så folket spør, og spørsmålet kom fra de religiøse lederne; «Ved hvilken kraft og ved hvilket navn gjorde dere dette» (Apg 4,7)? Dette skjedde i forbindelse med førtiåringen som ble radikalt helbredet og frelst ved temporten den fagre (Apg 3).

Navnet er Jesus og kraften Den Hellige Ånd
Vi vil gjerne svare på det spørsmålet: Navnet er Jesus (4,12) og kraften er Den Hellige Ånd (1,8).
«Vi må ha trua!» Dette omkvedet hører vi stadig fra aktive idrettsfolk – særlig fra lagidrett, fra håndballen og fotballen. Som kristne er det vel en selvfølge at «vi har trua». Troen er undergjørende. Uten tro, ingen Guds under. «Tro at du har fått det, og det skal vederfares deg!» Slik taler Guds ord – ikke våre historier, ikke menneskers tynt oppblandede saft, men et konsentrat av Ordets rike forkynnelse!
Her er herlige tekster for dem som fordyper seg i Ordet – både forkynnere og den gjengse bibelleser bør si til seg selv, bordet er dekket, til og med like for «våre fienders øyne» (Salm 23). De færreste av oss har menneskelige fiender, men i Guds rike har vi åndelige fiender – djevelen og demonene! Men frykt ikke – de er overvunnet.
«Men i alt dette, vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss» (Rom 8,37).
Gud velsigne oss alle!