BILDE: Yngvar Pettersen blir 87 år gammel denne måneden. Yngvar er bosatt i Mjøndalen og tilhører Salem på stedet, Den frie evangeliske forsamling.

Knapt noen har hatt en lenger sammenhengende oppgave i tjeneste for Herren enn Yngvar Pettersen. Han er bosatt i Mjøndalen og gift med Aris. Teksten han gir oss nå ble første gang sendt i morgenandakten på NRK radio for 40 år siden.

Andakten er hentet fra Jeremias 7, 8-11: «Men dere stoler på løgnaktige ord som det ikke er noe gagn i. Er det ikke så at dere stjeler, slår ihjel, bryter ekteskapet og sverger falskt, og tenner offerild for Ba’al og holder dere til andre guder som dere ikke kjenner ?
Så kommer dere og trer fram for meg i dette huset som bærer mitt navn, og sier: Vi er frelst Og enda holder dere på alle disse avskyelige ting !
Mener dere da at dette huset som bærer mitt navn, er en røverhule?
Også jeg kan se, lyder ordet fra Herren.»

Dette er ord med brodd
La oss slå det fast med en gang, dette er ord med brodd. Litt av en tekst å begynne denne hilsen med i min andakt, slik jeg kjente på det for over 40 år siden i NRK.
Teksten griper tak i meg, enda sterkere nå, etter å ha sett utviklingen i vårt eget land.
Teksten er gammel, ca, 2600 år, men den er ikke rusten av tiden og kraftløs av alder, den er fortsatt som et skarpt sverd og en blank pil.
Det er ord med kraft og myndighet, som en flammende fakkel også til vår egen tid.

Det kunne ikke være lett for Jeremias å bringe dette budskapet til sin egen tid, det er fortsatt ikke lett for den som vil være et sannhetsvitne.
Men «Den gråtende profet bar sitt budskap fram med nød for sitt folk»,- det må vi også be om å ha i vårt ansvar.
Og la oss minne om at det ikke var profetens egne ord han bar fram, men som det står: «Det var Herrens ord som kom til profeten». Og hvor skulle han stille seg opp med budskapet fra Herren?
Det var klar ordre: «Still deg i PORTEN TIL HERRENS HUS».

Selvfølgeligheten er farligst
Herrens ord gjennom profeten var til mennesker som var fanget i selvbedragets snare
Rett nok var de på kirkeveg, men det er ingen garanti mot selvbedrag og hovmod.
Kanskje det er på denne veien største faren er til stede? I alt som har med det hellige
å gjøre.
For det farlige ligger i selvfølgeligheten, i selvsikkerheten og i selvtilfredsheten, man fristes til å mene at det står da rett til med meg, jeg er jo på vei til Guds helligdom.
Det åndelige politi er i orden, premiebeløpet er betalt, det er ingen risiko her, nei.
Men så kommer Guds ord til oss som et ettertrykkelig dunk i mellomgulvet.
Da profeten fikk beskjed om å stille seg i porten til Herrens hus, var det ikke for å «måke» så mange som mulig innenfor, nei, det var for å stanse dem, få dem til å forstå at Gud lar seg ikke lure av ytre fakter og fromme ord.

Statistikker imponerer ikke Gud
Gud lar seg heller ikke imponere av vår statistikker og prosentberegninger, det må aldri bli et spørsmål om å presse så mange som mulig innenfor helligdommens vegger, for dermed å holde prosenten av kristelighet, eller rettere sagt, religiøsitet så høy som mulig i vårt folk.
Gud er ikke interessert i såkalt folkereligiøsitet, men i folk som lever i sannhet.
Profeten i tempeldøren slynger oss særskilte beskyldninger i synet, som uærlighet, brutalitet, sexjuks, falsk ære, grådighet, overgrep mot svake, avgudsdyrkelse,
Værsågod, her er noe for enhver, ingen av oss makter å vri oss unna alt.
Her står vi alle i et personlig ansvar for Gud, og husk: Ingen kan lure Gud.
«Vi er frelst», sa folket på profetens tid, bekjennelsen var i orden, men det var en katastrofal avstand mellom bekjennelsen og livet. Sanne ord kan også brukes til å lyve med.
Ja, men hva er da frelse? Bibelen gir oss et klart svar på det:
Frelse er redning fra fortapelsen, fra syndens makt, fra selvbedraget. Frelse er livsforvandling.

Bare Han kan frelse
Og denne forvandling ligger ikke i å ta seg sammen, men i et personlig møte med Jesus Kristus. Bare Han kan frelse og gi nytt liv.
Husk, dette gjelder ikke bare den som ikke fikk det til, men også for den som tror de har fått det til, ikke bare for den som «ligger i grøfta», men også for den som er på vei til Herrens hus med sine papirer i orden.
Til slutt, all forkynnelse som ikke samstemmer med Skriften, er løgnforkynnelse, uansett
fra hvilken talerstol den forkynnnes.