BILDE: Denne gangen har Arnfinn Clementsen skrevet ukens andakt.

Clementsen påpeker at alt dette har betydning, men ressurs nummer én er folket – den enkelte av oss – deg og meg! I hvert menneske finnes det ressurser som må oppdages, gjøres tilgjengelige og frigjøres, skriver han. Og fortsetter:

Hos de fleste mennesker finnes det flere og større ressurser enn vi selv forstår eller har tatt i bruk. Hensikten med dette er å velsigne andre mennesker, og bygge hjem, kirke og samfunn. Da blir kirken mye mer enn en institusjon, den blir et levende folk hvor den enkelte har stor betydning. Plattformen og talerstolen er viktig, TV og media har stor betydning, men det er når hele folket kommer i bevegelse at de virkelig store ting kan skje.

Sunt og godt selvbilde
Det er mye som vil hindre oss i å bruke våre ressurser. Fortidens nederlag er for mange et stort hinder eller en begrensning. Fortidens seire eller såkalte «storhetstid» kan være et like stort hinder. Man sitter fast i gårsdagen. Hvis en tenker at det beste og største er bak, da har man parkert.
Axel Sandemoses bok fra 1933, «En flyktning krysser sine spor», om tilværelsen i småbyen Jante, kan være et eksempel på hvilket som helst sted eller by. Janteloven kjenner vi alle. Det handler om noen usynlige rammer og grenser fra barndom og oppvekst en ikke får lov til eller våger å bryte ut av. Disse grensene kan holdes ved like, bevisst eller ubevisst, i hjem og familie, menighet eller lokalsamfunn. Selv Jesus møtte dette i hjembyen Nasaret!
Vårt selvbilde kan sette begrensninger rundt livet og hindre oss i å leve ut det Gud har gitt. Jeg snakker ikke om å ha et stort «ego»! Det er forskjell på et oppskrytt eller oppblåst image og et sunt og godt selvbilde og tro på de gaver Gud har lagt ned i ens liv.

Oppgave eller nådegave
Plikt og ansvar er en del av livet, både i hjem og familie, kirke og samfunn. Gode vaner må ikke snakkes ned. Men det som virkelig gir resultater, er når vi begynner å leve og tjene med det vi har i vårt hjerte. Som pastor i flere tiår har jeg sett igjen og igjen hvor tungt det kan være å få folk til å fylle oppgavene i kirken. Men jeg har også sett hvor mye lettere det går når vi fokuserer på nådegave i stedet for oppgave. Det som fungerer ut fra de talenter og nådegaver vi har, går mye lettere, gir helt andre resultater og en helt annen tilfredshet.
Vår oppgave som ledere er å fremelske dette og kanalisere det, slik at mangfoldet av gaver og tjenester blir en kraft som går i samme retning. Nådegavene i funksjon i hver og en av oss frigjør uanede ressurser og skaper framgang og vekst.
«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde» (1 Peter 4:10)

Guds vilje i og gjennom oss
Ofte skapes det en motsetning mellom vår vilje og Guds vilje, og vi har ofte hørt at det Gud vil kommer alltid på tvers av det vi vil. Slik kan det noen ganger være, men det nye livet i Kristus
vil det Gud vil. Når vi åpner oss for Guds vilje kommer livskraft og fred i våre hjerter.
Guds vilje er ikke noe stort og uoppnåelig som tar fra oss alle våre egne ønsker og drømmer, eller livets lykke, men Guds vilje og vår vilje skal smelte sammen i vårt indre. Vi følger Gud, og Han er med oss i det vi setter oss fore! Da vil skjulte ressurser komme til syne og bli tilgengelige og noen ganger gi uanede ressurser. Det største av alt er selvsagt de ressurser som finnes i Gud, som vi har tilgang til ved Hans nåde, ved Gud Ord og den Hellige Ånd. Når Guds kraft får virke gjennom våre liv bryter det grenser fra det naturlige til det overnaturlige, og nye dører åpner seg for evangeliet til land og folk!
Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår (Efes 3:20)