BILDE: Astri Weber Gellein Laurendz er kjent fra TV-skjermen, men er også en sterk forkynner. Hun har ukens andakt.

I dag har jeg et ord til deg som er i ferd med å gi opp! Da skal du vite – du ikke er alene. Flere ganger i mitt liv som kristen, har jeg følt det slik, hatt en sterk følelse av at det ikke nytter det jeg holder på med, at det ikke har noen verdi.

Jeg kan like godt slutte å tro at Gud har bruk for meg! Det var nettopp i en slik situasjon de første disiplene til Jesus befant seg i. Om du leser i Lukas evangelium kapittel 5 ser du at Jesus møtte noen fiskere som hadde strevd hele natten uten å få fisk. De må ha vært slitne og mismodige, fordi de hadde strevd, og det lenge! Oppgitt som de var, begynte de å skylle sine garn. Men nettopp da dukket Jesus opp ved Genesaretsjøen der de var. Han sto der trengt på alle kanter av folk som var kommet for å høre hans ord.

Tenk, Jesus SÅ!
Man skulle tro at Mesteren hadde mer enn nok å konsentrere seg om, men da står det at «Jesus SÅ to båter som lå ved stranden, og noen fiskere som var gått ut av dem og begynt å skylle garnene sine».
Tenk, Jesus SÅ! Han ser også deg og meg, hans navn er Jehova Shammah, Herren som ser. Jesus som skjønner alle ting, skjønte at disse fiskerne hadde gitt helt opp ettersom de hadde begynt å skylle sine garn.
Og først går Han om bord i en av båtene som tilhørte Simon, og ba han legge litt ut fra land. Simon må ha tenkt at dette var underlig, men han gjorde som Jesus sa. Og her sitter han plutselig i Jesu nærvær, og hører Ham tale. Og deretter sier Jesus til Simon og de andre fiskerne: «Legg ut på dypet og kast garnene ut til fangst!»
Simon svarer med å fortelle om situasjonen deres: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe! Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene».

Han kalte ham Mester
Det var merkelig at Simon (Peter) kalte Jesus Mester uten engang å kjenne Ham. Men det var nok noe ved denne Jesus som fikk ham til å undre seg og gjøre det som ble sagt ham. Mennesker som er fortvilet, vil alltid kjenne en dragning mot Jesus.
Til deg som leser dette vil jeg si: Jesus er alltid nær hos den som har et sønderknust hjerte, til hver en fortvilet og skuffet sjel som ikke øyner noen annen utvei enn å «skylle garnene» og gi opp!
Han vil tale til deg i dag og si: Det finnes en vei for deg ut av dine vanskeligheter. «Jeg er veien», sier Jesus. «Og jeg vil gå frem foran deg og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg hogge i stykker.» (Jesaja 45.2)

Herren har ikke forkastet deg
Så gi ikke opp, Herren har ikke forkastet deg, Han brekker heller ikke et knekket rør, og slukker ikke en rykende veke. (Jesaja 42.3)
Han sier til deg som til Simon: Kan jeg bruke båten din? Det vil si: Kan jeg bruke det du har, for jeg har bruk for det! Simon hadde aldri brukt båten sin som en talerstol noen gang, men nå skjedde det. Jesus steg opp i båten Hans. Han ville bruke båten hans, som for ham hadde vært ubrukelig! Han vil også tre like inn i det som du har definert som ubrukelig, om du lar Ham gjøre det.
Er ikke dette fantastisk? Gud lar deg vinne denne kampen du har nå! Han kommer like visst som morgenrøden, og han tar det som er umulig og ubrukelig og former det til noe vakkert!
For Han vil gi deg skatter som er skult i mørket, rikdommer som er skjult på hemmelige stier, for at du skal vite at Han er Herren som kaller deg ved navn! Om du lytter, vil du høre ham si navnet ditt, og du blir aldri mer den samme.