BILDE: Leif Sverre Jacobsen er en norsk teolog og forkynner, bosatt i Fredrikstad. Han har ukens andakt.

Takknemlighet er en dyd. Alle mennesker takker, selv om takknemlighetens uttrykk varierer fra kultur til kultur. Her i det kalde nord kan vi lære mye om takknemlighet fra land i varmere deler av verden.

Når jeg har besøkt land i Asia, har jeg blitt slått av hvor tydelig de gir uttrykk for at de setter pris på å møte deg. Når du gir dem noe, er det ikke bare én hånd som kommer fram. Begge hender favner din ene, og det er bukking og neiing. I Afrika og Midt – Østen er det kyss på begge kinn, gjerne tre ganger.

Takknemlighet gir gode relasjoner
Det påvirker oss negativt når vi møter utakknemlige mennesker. Slik som når noen behandler oss, eller det vi gir dem, som en ren selvfølge. Eller når vi åpner døren for dem og de går inn uten at de enser vår vennlighet. Eller når vi slipper noen fram i trafikken, og de ikke løfter en hånd til takk. Utakknemlighet skaper avstand og ubehag.
Takknemlighet, derimot, er et ydmykt uttrykk for respekt og at vi verdsetter den andre. Vårt liv er blitt beriket ved det som har skjedd, eller det de har gitt oss. Gjennom takknemlighet viser vi at andre er verdifulle for oss.
Når takknemlighet er så viktig for å skape gode relasjoner oss mennesker imellom, er det ikke til å undres over at nettopp takknemlighet også løftes fram i forholdet mellom oss og Gud. Bibelen er full av tekster som handler om takknemlighet og vi oppfordres til å takke under alle forhold. Takknemlighet skal prege vårt forhold til vår Himmelske Far!

Takkofferet
Det var mange offer som var pålagt jødefolket i den Gamle Pakt og som var en del av loven alle måtte følge. Men ett offer var frivillig, nemlig Takkofferet. Gud ville ikke takkes av tvang, men bare av alle dem som hadde sett og opplevd Hans godhet.

Takkebønner
Når Paulus skriver om takknemligheten, kommer det fram noen viktige sider: Å takke Gud for de andre, å la våre bønner gjennomsyres av takk, å la takknemlighet bli en livsstil. Han begynner alle sine brev, unntatt Galaterbrevet, med å takke Gud for de troende han skriver til. Når han så skriver sine oppmuntringer, når han formaner og underviser, gjør han det på et bakteppe av takknemlighet.

Begynn hver dag med å takke for dem Gud har satt deg sammen med i sitt rike. Og la takken gå langt utover det vi ser, så den omfavner alt Gud gjør i sin verdensvide kirke og alle som trenger vår takk og bønn.
Du har sikker hørt om han som hadde så mange utfordringer i livet og så mye å be om, men som tenkte at han denne dagen skulle begynne sin bønnestund med å takke. Etter hvert som han takket, ble han fylt med så stor glede og takknemlighet at han på slutten av bønnestunden glemte å minne Gud om alle utfordringene.
Kanskje du kjenner deg igjen? Vi kan komme fram for Gud med alle våre bønne-emner. Men vi blir bedt om å gjøre det med takk. Da har vi løfte om at Guds fred som overgår all forstand skal bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Bønn, takk og fred i hjerte og sinn. Hvilket løfte!

Takknemlighet som en livsstil
Ti spedalske ble helbredet mens de var på vei for å vise seg for prestene. Den veien hadde de gått før, den gangen de fikk diagnosen – spedalsk! Om noen hadde fått sår og utslett, hadde prestene bestemte retningslinjer for å avgjøre om det var snakk om en uskyldig hudsykdom, eller noe langt alvorligere.
Nå ba Jesus dem å gå til prestene igjen. Var det håp denne gangen? Mens de var på vei, skjedde underet. De ble renset. Det betød slutten på et liv i isolasjon utenfor byen. Nå kunne de flytte hjem til sine kjære! Men én måtte først takke. Han gikk tilbake til Jesus og fikk høre noe de andre gikk glipp av: «Din tro har frelst deg.» For ham var takknemligheten blitt en livsstil!