BILDE: Arnfinn Clementsen har skrevet en rekke bøker og holdt mange kampanjer og lederseminarer i Norge og utlandet. Han har ukens andakt.

Jeg er fascinert av Jesu tre fortellinger i Lukas 15. Kapitlet begynner med at «alle tollere og syndere» ønsket å være sammen med Jesus og høre ham.

Et kvalitetsbevis på våre liv og våre kirker må være at folk som ikke går i kirke ønsker å være sammen med oss.

Fokus på det tapte. De to første fortellingene er om den tapte sauen og den tapte sølvmynten. Mannen forlot de 99 sauene og brukte hele sin kapasitet på å finne den éne som han hadde mistet.
Kvinnen som mistet den éne av ti sølvpenger slapp alt hun hadde i hendene og satset på å finne den éne. Jesus sier at det ikke en noe som skaper slik glede i himmelen som når en finner det som var mistet. Et annet kvalitetsbevis på en kirke er om hovedfokus hele tiden er å vinne tilbake det tapte. Det må ha prioritet!

Respekt og verdi
Den tredje fortellingen i Lukas 15 handler om faren og de to sønnene. Den ene forlangte sin del av arven, dro til et land langt borte, og levde et utsvevende liv. Den andre ble tilbake på gården og levde et pliktoppfyllende og i menneskers øyne, et korrekt liv. Faren fascinerer meg. For det første respekterte han den yngste sønnens valg. Det forteller oss at alle mennesker må møtes med respekt, enten de er langt borte i religion, kultur, holdninger, eller i et utsvevende liv. Mennesker som møter oss, eller våre kirker, må oppleve en følelse av verdi. For det andre ventet faren tålmodig. Vi må bygge vennskap med nye mennesker og la dem få gå veien fra tvil til tro uten å presse eller overkjøre dem. Når sønnen endelig var på vei hjem sprang faren ham i møte. Det var et bønnesvar!

Bibelen kaller begge disse unge men for sønner. Den ene var hjemme, men likevel borte og utenfor i sitt religiøse strev og sin perfekthet. Den yngste sønnen var langt borte, men han sa: «Jeg vil stå opp og gå hjem til min far». Han kom til sannhets erkjennelse. Han trengte nåde, frelse og en ny start og begynte på hjemvei. Han ble sannelig møtt med fars kjærlighet.
Jeg tror at Gud ser på alle som sine sønner og døtre, men dessverre er noen kommet bort fra farshuset. Jeg sier ikke med dette at alle er automatisk frelst, men mange flere enn vi er klar har troen på Jesus i sitt hjerte. Men de behøver gjenopprettelse i sitt forhold til Gud og mennesker.

Vi kan lett bedømme feil
Jeg tror vi skal være forsiktige med å sette etiketten «frafalne» på mennesker som av ulike grunner har forsvunnet fra det kristne fellesskapet. Det er så lett for oss å plassere folk i «båser» og dømme feil, fordi noen har trukket seg tilbake av ulike grunner, eller ikke passer inn i vårt mønster. La oss be for dem og elske dem tilbake til fars hus. Mange av disse kjære venner blir nådd gjennom Kristen-TV, men mest av alt må vi møte dem personlig med Guds hjertelag. Jeg ser for meg at mange tapte sønner og døtre akkurat nå er på vei hjem til far, og det er vår oppgave å omfavne dem med Jesu kjærlighet og evangeliets tilgivende og livsforvandlende kraft! En stor del av den vekkelsen i vår tid vil være alle bønnebarna og de bortkomne som kommer hjem igjen. Vi vil si: Velkommen hjem!