BILDE: Svein Egil Fikstvedt, tidligere pastor, men nå evangelist og bibellærer gjennom Mission Alliance, har ukens andakt.

Formålet med Mission Alliance er å forkynne evangeliet og utruste pastorer og ledere til tjeneste i Guds rike. Svein Egil er også med i forkynnerteamet til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem.

Som pastor og forkynner har jeg ofte møtt mennesker som sliter med å legge bak seg vonde opplevelser fra sin fortid.
Det kan være vonde ting som andre påførte ens liv i ung alder. Det kan være ukloke valg man foretok selv i livet, og som man har merket uheldige konsekvenser av.
Og man kan selv ha påført andre mennesker urett av forskjellig slag, og på den måten redusert andre menneskers livskvalitet.
Alt slikt kan være en forferdelig tung byrde å bære gjennom livet. Hvordan håndterer man sånt? Noen blir såkalt arbeidsnarkomane og føler at man på den måten klarer å holde alt det vonde i sjakk. Andre bruker medisiner foreskrevet at lege. Andre går ut i ulike former for rusmisbruk.
Jeg tror virkelig at Bibelen og evangeliet har viktige ting å si oss angående det å kunne glemme og legge ting bak oss.

-Jeg jager mot målet
La oss først se på hva apostelen Paulus sa:
«Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran.
Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus». (Fil.3,13-14)
Paulus hadde fått nåde til å «glemme det som er bak».
Se på denne nydelige og sunne refleksjonen til Paulus når han snakker om både sin vonde fortid og sin nåværende tilværelse:
«For jeg er den ringeste av apostlene, og jeg er ikke verd å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves». (1 Kor 15,9-10)

Vedkjente seg sin fortid
Paulus levde ikke i en usunn fornektelse av sin fortid. Tvert imot så vedkjente han seg sin fortid som en forfølger og voldsmann.
Men hans opplevelse av Guds nåde satte alt i rett perspektiv. Han visste hva som hørte fortiden til, og han prøvde ikke å bagatellisere det eller legge skjul på det.
Men Guds nåde hadde tydeligvis forandret på så mange ting.
Og det minner oss om et annet viktig vers:

«Men der synden ble stor, ble nåden enda større». (Rom 5,20)

Et par utfordrende utsagn:
– Drømmen om din framtid hjelper deg til å lukke døren til din vonde fortid.
– Bare den som kan lukke døren til sin vonde fortid, kan ha en god framtid.

Evangeliets budskap er at Herren elsker å skape forandring:
I de følgende vers så er det ett spesielt uttrykk som går igjen. Det er uttrykket «i stedet for». Gud vil hjelpe oss å bytte ut det som er vondt og vanskelig, og «i stedet for» gi oss noe som er mye bedre.
«De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, som Herren har plantet, så Han kan bli herliggjort». (Jes 61,3)

Historien om Josef
Slik er evangeliet om Jesus. Slik er vår himmelske Far.
Jeg har ofte blitt grepet av historien om Josef i det gamle testamente.
Josef ble fanget av sine egne brødre og solgt som slave til Egypt. Hvilket svik og forkastelse det var. Og i Egypt ventet blant annet falske anklager og fengsel. Men så åpnet Gud dører for Josef og han fikk en meget høy stilling i Egypt.
Da Josef fikk sitt første barn, kalte han sin førstefødte for Manasse. Manasse betyr å glemme.
Før årene med hungersnød kom, fikk Josef to sønner, som Asenat fødte ham, hun som var datter av Potifera, presten i On.
Josef kalte den førstefødte med navnet Manasse*.
«For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus».
(1 Mos 41,50-51).
Gud hadde hjulpet Josef til å glemme det som var vondt i fortiden. Og han feiret dette med å kalle sin førstefødte sønn for Manasse.
«For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus».
Slik er evangeliet om Jesus. Slik er vår himmelske Far!