BILDE: Torgeir Nygård; forkynner for Harilastiftelsen Håp, og bosatt i Vennesla.

Som sagt, et selvransakende spørsmål. Kan hende spørsmålet i seg selv ikke er det mest tankevekkende. Men det er mer hva dette henviser til, som kanskje frembringer noen vekkende tanker i oss. For hva er dette som han nå har fortalt dem?

Vi hører blant annet om «Himlenes rike»; «ordet om riket» og «rikets barn», i dette kapitlet med de mange lignelsene. Likeså nevnes «ildovnen» og «den ondes barn», og til slutt også «verdens ende», med to vidt forskjellige endestasjoner. Dette er hva vi alle må forstå! Og det på en slik måte at det ikke bare gjelder deg og meg, men ALLE mennesker.
Se for deg en motorvei hvor de oppsatte skiltene hjelper trafikantene til å nå sine endestasjoner. Ved ombygging eller endringer av kjørebanen, kan omkjøring ofte bli livsnødvendig. For med omskiltinger og nye avkjørsler, kan konsekvensene av å ikke følge disse, i verste fall medføre dødsfall for uoppmerksomme eller ulydige bilister.
Kan hende vi kan se for oss en slik situasjon i den undervisningen Jesus her tar oss med inn i, i og med Hans eget komme til jord; «(…)himlenes rike er kommet nær» (Matt 3:2b). Han gir oss noen tydelige skilt og ledelinjer gjennom det Han nå sier, for at vi skal få del i dette riket Han her taler om.

«To livets veier»
Skriften redegjør for to «livets veier»; «den rettferdige skal leve ved sin tro» (Hab 2:4), og «Dere skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør etter dem, skal leve ved dem» (3 Mos 18:5). Men, og dette er viktig, ut fra Skriften selv, vet vi at det kun er «troens vei» som kan føre oss inn i Himmlenes rike. Dette fordi vi ikke klarer å gjøre oss fortjent til å leve for Gud ved vår egen oppfyllelse av loven, på grunn av synden i oss. Vi mennesker har gått vår egen vei, men får ved Jesus, mulighet til å komme inn på denne «troens vei», gjennom «ordet om riket». Gud gjør noe av en slik betydning og karakter som får avgjørende konsekvenser for alle mennesker, ikke bare for jødene. Derfor er det nødvendig med noen endringer i «trafikken». Den Veien (Joh 14:6) som Skriftene profeterte om, er nå kommet ned, og nye skilt settes derfor opp. Skilt som er leselig for alle mennesker, og som vitner om to endestasjoner: «Himlenes rike» og «ildovnen». Konsekvensene blir både fatale og evige, dersom man ikke snur i tide!

Livets to utganger
Og er det ikke nettopp dette Jesus klargjør for oss her; livets to utganger. Men legg merke til det som på mange måter er fellesnevneren gjennom kapitlet; forholdet mennesket har til dette himlenes rike, og kraften i Ordet om det! Det begynner derfor med om vi forstår «ordet om riket» (vers 19 og 23), når vi hører forkynnelsen om det. Er det blitt åpenbart for oss hvem Jesus er, hva Han har gjort, og hvilken vei Han kaller oss inn på? Har vi sett dette nye skiltet som bærer bud om et evig håp fra Ham som ble gjort til vår synd, så vi i Ham skal bli rettferdige for Gud (2 kor 5:21)? Eller vil vi i det hele tatt se det, i frykt for å måtte omvende oss fra et liv i synden som vi elsker?! Plager det oss at andre ikke ser skiltet, eller enda ikke har hørt om det?

«Ordet om riket»
Den rettferdige døde for oss urettferdige, for å gjøre oss rettferdige, så vi kan få adgang til Hans rike. Og den fantastiske utbredelsen av riket; dette Himlenes rike vokser gjennom skaren av syndere som lar seg frelse gjennom forkynnelsen om riket, og som «riktets barn» sprer seg omkring på denne jord, og fortsetter å dele «ordet om riket». Dette er oppdraget, og det gjelder fortsatt! For til slutt settes det et skille mellom de onde og de rettferdige (vers 49). Onde er hva vi alle er i oss selv når det gjelder vårt forhold til Gud. Men rettferdige er dem som har latt seg bli rettferdiggjort av Den Rettferdige. Dette på grunnlag av det Han har gjort, og den Han er – fullkommen! Derfor kan vi som Paulus holde fram: «Og Ham forkynner vi, i det vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus» (Kol 1:28).

«Vi fór alle vill som får»
I Jesaja 53:6a leser vi: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei». I det store mylderet av veier som mennesker i dag går på, og vender seg til, når det gjelder livssyn, ideologier og religioner, så er det fortsatt bare én vei til Gud. Det er Jesus, fordi «Herren lot den skyld som lå på oss alle ramme ham» (Jes 53:6b). Og vi har blitt gitt det skiltet menneskene trenger å lese, for at de kan forstå, og snu i tide. For utgangen på den vei som så alt for mange av våre kjære medmennesker befinner seg på, ender opp i «ildovnen». Da er det spørsmålet fra Jesus også rettes mot oss: «Har dere forstått alt dette?». Dette!

Bønn:
«Kjære Himmelske Far! Takk for at du har gjort frelsen fullkommen for alle mennesker! Også for meg! La dette som du nå har minnet meg om, gjennom evangeliets frigjørende og vekkende budskap, prege meg på en måte som får konsekvenser for min daglige vandring med deg, og med mine medmennesker. Driv meg, ved din Ånd, til å være en Ordets gjører, og ikke bare dets hører, så enda flere mennesker kan få høre Ordet om riket, så de kan gjøre hva Ordet forkynner: «snu i tide»!
Jeg ber om dette, i ditt navn, Jesus Kristus! Amen!»