BILDE: Jan Hanvold innleder et TV-innslag utenfor Sarata Galbena under en tidligere tur til Moldova. En enslig tilhører i bakgrunnen.

I desember ble det nok en gang samlet inn midler til matpakker for fattige mennesker i Moldova. De kommende dager skal disse pakkes på Bettany-senteret utenfor Chisinau og deretter deles ut til fattige mennesker.

Moldova er regnet som Europas fattigste land. Behovet for hjelp er enormt. Og «Den store Visjon Norge-familien» har gjennom årene vært med og bidratt til at tusenvis mennesker er blitt møtt med det aller nødvendigste for å leve, i tillegg til å få evangeliet forkynt.
De som får sin eske med mat og annet nødvendig denne gang, har alle fått en egen seddel for mottak. Hvert år er det nøye utvalgte steder som skal besøkes.
Det hele starter alltid i Kulturpalasset i Chisinau. Slik også i år, før man forflytter TV-sendingene til Filadelfia-kirken litt utenfor sentrum av hovedstaden.
Visjon Norges arbeid i Moldova har vært knyttet til to steder, Filadelfia-menigheten der Doru Cirdei er pastor, og prosjektene i Sarata Galbena, der pastor Viktor Kulyak er leder.
Men hvordan startet det hele for 25 år siden? Vi kan hente noe av historien far Jan Hanvolds egen bok «Uten filter». Der skriver han blant annet:

Startet med Svenn Kyrre
«Vi skal til Tollbugata i Drammen og til vårt radio-studio. Svenn Kyrre Olsen er innom. Han har vært misjonær for oss i Tver i Russland.
Samtalen dreier seg om det vi har holdt på med, både han og jeg. Når jeg forlater studio slår Den Hellige Ånd ned: Moldova blir så levende for meg. Så merkelig. Jeg hadde aldri vært i Moldova før, men visste at det var en tidligere del av Sovjet-unionen, klemt mellom Romania i vest og Ukraina i øst, nord og syd.
Jeg sier: – Svenn, nå reiser du til Moldova og finner ut hva Gud gjør der.
Han svarer: – Men vi kjenner jo ingen der.
Jeg sier: – Jo, i Bucurusti bor Laura. Jeg kjenner Laura. Hun har vært tolk for meg i Romania tidligere. Jeg skal ringe henne. Så kan du reise sammen med henne inn i Moldova».

Til Moldova – fra Romania
Og slik ble det. De møttes, broren til Laura som hadde bil, Laura og Svenn. De kjørte fra Bucuresti, hovedstaden i Romania, til Chisinau, hovedstaden i Moldova.
Med seg i kofferten hadde de en adresse til en sommercamp som Filadelfia-kirken skulle arrangere.
Slik møtte de Doru Cirdei, selv misjonær fra Romania. Han hadde startet flere menigheter. De fikk en god relasjon, de to. Og det gikk ikke lenge før Svenn ba om å bli tatt med til det verste stedet Doru visste om i Moldova.
Slik havnet de i Cantemir, helt sør i Moldova og bare et steinkast fra den rumenske grensen. Her møter de Boris, en tidligere mafia-leder som nå står i spissen for en menighet i byen. Han og kona Irina var på oppdrag fra Filadelfia-kirken i Chisinau, en utpost som skulle vise seg å bli svært viktig i årene som kom.

Rapporten fra Svenn Kyrre
Da Svenn Kyrre kom hjem igjen til Norge delte han sine inntrykk med Jan Hanvold. Det står videre i boken:
«Da jeg hørte om Doru Cirdei og hva han og hans medarbeidere drev med, tenkte jeg:
De er jo som meg. De tenkte ikke bare på menighetsarbeid og evangelisering, men på reformasjon, og det å forandre et land.
Min kone Inger og jeg, og min sekretær, var det neste reisefølget til Moldova. Da jeg traff Doru kjente jeg den åndelige kjemien mellom oss. Og da han fortalte om planene sine skjønte jeg at her drev man med noe helt utenom det vanlige.
Noe av det som fascinerte meg mest var et kjøp de hadde gjort av en falleferdig sommerleir som hadde tilhørt kommunist-pionerene i denne delen av det gamle Sovjet-unionen. Det var 10 falleferdige hus uten strøm og vann. Og de hadde så vidt begynt restaureringen.

Fra gatebarn til ledere
Doru sa dette: -Vi vil forvandle gatebarn til Moldovas fremtidige ledere.
Så sa han noe som tente meg ytterligere: – Her skal vi bygge en barnelandsby, Bettany (Betania). Vi tror ikke på tradisjonelle barnehjem. For de er som fabrikker. Men her har vi fått ti ektepar fra menigheten vår til å etablere seg. De vil adoptere inntil 12 gatebarn hver. For et barn har rett til å vokse opp med en far og mor. – Jeg, sa Doru, – har allerede flyttet inn her med mine fire barn og åtte andre barn. Jeg må gå foran som et eksempel. Jeg må lede an i dette store prosjektet.
Doru og hans medarbeidere hadde også satt i gang med en førskole, pluss første, andre og tredje klassetrinn som barneskole i menighetslokalet i selve Chisinau, samt et suppekjøkken hvor gatebarn kunne komme og få et måltid mat i tillegg til generell undervisning. Dette var også i menigheten, et bygg som hadde fungert som fabrikk under kommunist-tiden og nå var restaurert og gjort om til Guds-hus.
Så startet vi arbeidet med å bringe dem hjelpesendinger, med klær og mat og annet. Året var 2000».

Så kunne vi vise alt på TV
Så gikk det slag i slag. Tre år senere ble TV Visjon Norge en realitet. Det nye samarbeidet kunne dermed eksponeres for det norske folk. TV-seerne fikk være med den fantastiske utviklingen som skulle følge.
I 2009 fikk Elim sin åpning, den første kristne private skolen i Moldova. Over 1000 mennesker var samlet på Bettany-senteret under åpningen.
Jan Hanvold skriver i boken:
«Det blir en gripende stund der jeg på vegne av Visjon Norges til da 2500 partnere, får være hovedtaler og klippe snoren.
De nevnte partnerne har alle fått sine navn skrevet inn og gjort synlig ved skolens inngangsparti. Med deres hjelp har vi fått reist denne skolen som skal romme 200 elever. Hvilken glede det er for meg som en tidligere gategutt uten formell utdannelse å bli brukt som et redskap til å bygge en skole av dette formatet. Der jeg står og skuer utover de 1000 fremmøte, sukker jeg: – Jesus, tusen takk skal du ha».

Resten er historie. I dag er det også et eget universitet på området.
Pastor Doru Cirdei er en visjonær som tenker «ut av boksen», som Jan Hanvold kaller det. De to har vært sammen flere ganger i året, i 25 år.
-Han har inspirert meg med en tankegang som ikke alle har, sier Jan Hanvold.

Så dro han til Sarata Galbena
-Jeg har gjort mange turer til Moldova gjennom årene. Prosjektene har vært store, men individets kamp i dette Europas fattigste land, er noe som sitter igjen i minnet. For det har vært mange av dem, enkelt-individer og skjebner så traumatiske og fysisk elendige at det gjør noe med en velstående kristen fra Norge, sier Jan Hanvold i boken «Uten filter».
En dag er leder for pinsebevegelsen i Moldova, Viktor Pawlowski, og Jan Hanvold på kjøretur til Sarata Galbena, en landsby av et ganske stort format en drøy time vest for hovedstaden Chisinau. Da de nærmet seg byen, sa Pawlowski:
– Kan vi stoppe her? Jeg bør se til en gammel dame.
De norske som var med i følget blir rystet av synet. I det falleferdige huset ligger Maria, fullt påkledd, under sengeklærne. Det snør inn gjennom et hull i taket. Det er 5-6 kuldegrader. Dette er Marias hverdag. 70 år gammel. Ingen familie eller hjelp utenfra.
Jan Hanvold sier: – Dette er jo forferdelig, kan vi hjelpe henne?»
Det står videre i boken «Uten filter»:

«Kan vi bygge et gamlehjem?»
«Pawlowski svarer: – Mange har det slik. Tenk om vi kunne bygge noe som samler slike gamle som Maria.
-Men kan vi ikke bygge et gamlehjem?
-Jo, kanskje. Vi har en tomt ved siden av menigheten i Sarata Galbena som var ment som ungdomslokale. Vi kunne kanskje ta den.
-Hva vil kostnaden være?
-Jeg vil tro rundt 35.000 dollar.
Året er 2002 og det er mye penger for oss. Men vi setter i gang.
Det tar et par år før første byggetrinn er ferdig. Det gir plass til 18 beboere.
24. mars 2003 starter vi også TV Visjon Norge. Det gir oss større muligheter til å hjelpe. Nå får seerne egne innslag på TV-ruta fra det arbeidet som blir gjort i Moldova.
En av de som har fått vår oppmerksomhet, og hvis historie er fortalt flere ganger til norske TV-seere, er historien om Maria og grisene».

Og slik kunne vi fortsatt
Så fulgte utvidelse av gamlehjemmet. Så ble det handicapsenter. I dag er et nye bygg med samme formål – enten ferdig eller på trappene. Kapasiteten er sprengt. Det har vært en enorm utvikling.
Historiene er mange. Prosjektene er likeså. Vi har rispet i noe av historien.
Nå kan du på nytt følge med på det som skjer i Moldova anno 2025. Igjen skal Jan Hanvold lede sendingene.

BILDE: Doru Cirdei og Jan Hanvold i Kulturpalasset i Chisinau et tidligere år. Herfra er som vanlig første sending også i år.