Bilde: Kristina var en av de som fortalte meg sin historie.

 

Folk på flukt og folk som hjelper: – Det har gjort inntrykk!

Han ble sendt til Moldova, ikke for å lage de vanlige reportasjene om fattigdom, men for å dokumentere mottaket av den store flyktningestrømmen fra Ukraina. Han ankom landet etter en ukes krigføring i Ukraina.

-Krigen i seg sjøl skulle jeg gjerne vært foruten, den er meningsløs. Når det likevel skjer, blir det mye dramatikk på høyt plan i mange lag. Jeg hadde ingenting med krigen i seg selv å gjøre, men jeg har snakket med dem som har opplevd følgene av krigen – helt inn på livet., sier Terje Kingsrød.
Her er noe av det han opplevde.
-For de aller fleste (unge kvinner med barn) kom denne krigen brått og uventet og beslutningen om å rømme kom gjerne fra noen andre.
De aller fleste var uforberedt og hadde ingen anelse om hva de skulle gjøre da de kom til grensen. Og det var skrekkelig kaldt. En slik kulde har jeg nesten aldri kjent i Norge -flere minusgrader og heftig vind, sier Kingsrød.

 

Stort engasjement for å hjelpe
Frivillige og organisasjoner sto allerede klare på grensen til å ta imot flyktningene og sette dem i kontakt med noen som kunne hjelpe dem videre. Det var et stort engasjement for å hjelpe – og alle var inkludert.
Myndighetene kom etter hvert med og ga godkjennelse til private og organisasjoner, og var selv med på å profesjonalisere flyktning-arbeidet. Flyktningene ventet kortere og ble raskere fraktet videre.

 

Mange visste om menighetene
-De fleste hentet «sine», sier Kingsrød. – Både Filadelfia i Chisinau og Sarepta i Sarata Gelbena, fikk flest forespørsler fra menigheter de kjente fra før, men mange fant navnet via Facebook eller rett og slett kom borti dem. Felles for absolutt alle er at flyktningene ikke får fullrost hva de opplever. Både Filadelfia Chisinau og Sarepta i Sarata Gelbena driver svært profesjonelt. Det er tydelig at disse menighetene har mange års erfaring med å hjelpe, sier Terje Kingsrød.
Allerede nå tenkes det framover, for flyktningene kan ikke i for lang tid ha et uorganisert liv på en veldig liten flate. Det er store behov for utvidelse av arbeidet, slik at kapasiteten på anleggene er gode nok. Flyktningene bør få en meningsfull hverdag og bør etter hvert bli i stand til å klare seg sjøl.

 

Preget av stress og uro
Det er behov for flere plasser til nye midlertidige og varige flyktninger. Det ser ikke ut til at krigen er over på kort tid og det kommer flere bølger av flyktninger som trenger overnatting og umiddelbar hjelp.
-Flyktningene er preget av stress og uro for sine nærmeste, ektemenn og foreldre som har blitt igjen i Ukraina. De ønsket seg selv tilbake så fort som mulig for å fortsette sin hverdag, sier Kingsrød.
Gudstro og bønn er en positiv faktor i smerten. Terje Kingsrød så et stort engasjement under samlinger og bønn.
-Flyktninge-situasjonen har gjort inntrykk. På flyet hjemover satt flyktninger som skulle til Norge og vi havnet også på samme buss. De skulle jo til flyktninge-mottaket i Råde i Østfold – rett i nærheten av der jeg bor, sier Terje Kingsrød

Bilde: De er godt i gang med skoleundervisningen for de ukrainske flyktningene.

Bilde: Det gode har det vært godt å oppleve, selv om krigsbakgrunnen er tragisk.

Bilde: Flyktninger i denne omgang var for det meste unge kvinner med barn.

Bilde: Et øyeblikksbilde fra grenseovergangen i Palanca.

Bilde: Fotograf Arash Rezaeimehr og Jan Hanvold, Visjon Norges leder, var også i Moldova for å dokumentere noe av det som skjer. Her sammen med pastor Viktor Kulyak og en lærer på den lokale skolen.