BILDE: Stig Andrè Lippert, fersk daglig leder i «Ordet og Israel», har ukens andakt

Lippert bor i Moss sammen med kona Lise og sønnen Silas. Sammen med Gordon Tobiassen og Charles Hansen tilhører han også den faste staben av reisende forkynner i «Ordet og Israel». Han skriver i ukens andakt:

«Gud, Han som i tidligere tider mange ganger, og på mange måter, talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden. Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord. Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Hebreerbrevet 1,1-3
Innledningen til hebreerbrevet er ikke bare ekstremt innholdsrik, det er også en tydelig erklæring på hvem Bibelens Gud er. En erklæring som egentlig slår bena under tankegodset om at «det gamle testamentets gud» er en streng gud, med et budskap som den kristne menighet i dag ikke lenger trenger å forholde seg til. Og «det nye testamentets gud» er i bunn og grunn den rake motsetning.

Det gamle testamentets tid
Som kristne tror vi på én Gud – én Gud som er allmektig, allvitende, allestedsnærværende, og jeg kunne lagt til flere beskrivelser. Gud som gjennom tidene har brukt flere redskaper for å nå en fortapt menneskeslekt med sitt budskap om frelse.
I tidligere tider, la oss for enkelhets skyld si det gamle testamentets tid, talte Gud til oss gjennom profetene. Det skjedde ikke bare én gang – det skjedde «mange ganger», som forfatteren av hebreerbrevet understreker. Og disse «mange ganger» er bevart i vår bibel frem til denne dag, gjennom profetenes bøker i Det gamle testamentet.
Og han talte «på mange måter», fortsetter hebreerbrevet. Du skal ikke lese så veldig mye av de ulike profetene før du ser at det stemmer. Gud talte gjennom drømmer, syner, tale, høytider for israelsfolket, tabernaklet, i bilder, poesi og rett og slett historie, og listen kunne sikkert vært lengre. Og dette er ikke profetenes eget budskap. Det er Gud, som mange ganger og på mange måter, talte ved profetene. Det er Guds budskap – formidlet gjennom villige, gudfryktige mennesker.

Det nye testamentets tid
Han, altså den samme Gud, leser vi i vers to, har i de siste dager talt til oss gjennom Sønnen – altså gjennom Jesus Kristus. Det er ett budskap – fra 1. mosebok og Johannes’ åpenbaring – formidlet av den samme Gud, men på forskjellige måter.
Hvis dette er sant, så betyr det at Det gamle testamentet er like mye Guds Ord som Det nye testamentet. Og jeg vil påstå at vi trenger begge to like mye. Vi trenger en hel bibel for å kunne forkynne et helt evangelium.

Hele Skriften er nyttig
Paulus sier det på en annen måte til Timoteus, i det andre brevet han skrev til ham:
«Helt fra barndommen av har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet.» 2. Timoteus 3,16
Det betyr at hele Skriften er innåndet av Gud. Skriftene på Timoteus’ tid var det vi kaller Det gamle testamentet i dag. De hadde ikke det nye ennå. Også de skriftene han viste til, kunne gjøre ham vis til frelse, og det er flere grunner til det, som det dessverre ikke er plass til her. Gjennom apostlenes tid blir Det nye testamentet «flettet» inn med De hellige Skrifter, og vi sitter i dag med en hel bibel.
Et veldig kort eksempel på dette finner vi i 1. Timoteus 5,18:
«For Skriften sier: Du skal ikke binde mulen på en okse mens den tråkket ut kornet, og: arbeideren er sin lønn verd.»
Paulus siterer først et avsnitt fra 5. mosebok 25 med merkelappen «Skriften sier». Det andre sitatet definerer han som det samme, men det vil du ikke finne i Det gamle testamentet. Det er et sitat fra Jesus selv, som Lukas har referert i sitt evangelium, i kapittel 10.
Med andre ord, evangeliet etter Lukas blir inkludert i betegnelsen «Skriftene sier». Dette finnes det flere eksempler på, om plassen hadde tillatt det.
Deler av Kristen-Norge tillater seg i våre dager å se bort ifra Det gamle testamentet, av ulike årsaker. Dette må vi som tror på Bibelen som Guds Ord, stå opp imot. Det er unødvendig, det undergraver evangeliet og det har ikke hold i Skriften, hvis vi lar Bibelen være sin egen tolk.
«Hele Skriften er innåndet av Gud …» (2. Timoteus 3,16)