BILDE: Håkon Sengsvoll er leder for Israelkanalen og mener at det betyr enormt at jødene har en egen stat. Denne helgen har han vært prosjektleder for TV Visjon Norges produksjoner fra «Oslo Symposium», hvor det også har vært et stort fokus på Israel.

Etter den engelske kalenderen ble den moderne staten Israel opprettet den 14. mai 1948. Etter den hebraiske kalenderen plasseres likevel begivenheten mot slutten av april. Jødiske samfunn verden rundt er klare for feiring nettopp i disse dager.

–Det er først og fremst i Jerusalem uavhengighetsdagen vil markeres. Generelt rundt om i verden på steder hvor det bor mange jøder, blir det nok en viss feiring. Det er ikke tilfelle i Norge. Her kommer vi nok altså ikke til å merke så mye til det, sier leder av Israelkanalen, Håkon Sengsvoll, og legger til at uavhengighetsdagen markeres i både april og mai mange steder.
Han forteller at Israel går fra sorg til glede i løpet av kort tid. Den 24. til 25. april markeres nemlig Yom HaZikaron, altså minnedagen for Israels falne soldater. Dagen hedrer også ofre for terror i landet. Det gjelder totalt 24 213 personer per dags dato.

Utgjør all forskjell
Selv om mange har mistet livet i kampen om å opprette og bevare en egen jødisk stat, mener Sengsvoll at det har vært alt annet enn forgjeves.
–Staten utgjør all forskjell mot anti-semittisme. Jødene har blitt forfulgt gjennom hele historien. I 1948 fikk de altså et fristed med mulighet til å forsvare seg selv. Den historiske delen er veldig viktig, sier han og fortsetter:
–Som kristne ser vi også det bibelske i dette, med oppfyllelsen av det profetiske ord. Etter 1900 år fikk jødene altså en egen stat. Det er klart dette er stort.

Demonstrasjoner mot regjeringen
Den siste tiden har det blitt rettet sterke anklager mot den israelske regjeringen om å svekke landets høyesterett, til fordel for egen innflytelse. Det har gjort at mange både i og utenfor landet har tatt til gatene for å demonstrere mot statsminister Netanyahu og hans regjering. Hvilke eventuelle konsekvenser urolighetene får for markeringen, er usikkert.
–Den andre siden vil mene at de kreftene som går mot regjeringen har sin agenda om å styrte regjeringen uansett, og at de ikke aksepterer den demokratiske prosessen. Om det vil ha en påvirkning på denne markeringen – som altså ledes av staten – er det vanskelig å si noe om på forhånd, sier Sengsvoll.

Palestinere kaller det for katastrofe
På palestinsk side regnes opprettelsen av Israel som alt annet enn noe å feire. Den 15. mai hvert år markeres Nakba (den palestinske katastrofen). Mange palestinere mener nemlig at opprettelsen av den jødiske staten tvang millioner av egne innbyggere på flukt.
Under den israelske uavhengighetsdagen kommer samtlige av de syv grenseovergangene mot Gaza til å holde stengt – blant annet av sikkerhetshensyn.
– Generelt holder grensene ofte stengt rundt store høytider. Landet befinner seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med vurderinger som må tas fortløpende.Det handler også om at det krever store menneskelige ressurser å holde grensene åpne. Av hensyn til personalet som ønsker fri, velger man så langt som mulig å legge til rette for det, sier Sengsvoll.
Han mener også at det er begrenset med praktiske konsekvenser for de aller fleste som jevnlig reiser mellom Gaza og Israel.
–Det er mange som til eksempel bor på Gaza, men jobber i Israel. Da blir de som regel i landet over lengre perioder, kanskje opp til flere måneder. Slike stengninger kommuniseres som regel i god tid. Derfor er det for de fleste mulig å planlegge, sier han.