Kjønnsundervisning i skolen: – Folk kjenner lite til pensum

Juni er av mange omtalt som «Pride-måneden» – der «alle» kjønn og seksualiteter skal feires. Det er imidlertid ganske mange som ikke er like begeistret for alle gjennomslagene til «Pride-bevegelsen».

–Er dette en form for konverteringsterapi? Det finnes eksempler på unge gutter som gråter på kveldstid og forteller foreldrene at de ikke vil bli jente, hevdet Kari Margrete Rensel Løvgren under et intervju i programmet «Midt på dagen» på TV Visjon Norge torsdag.
Hun har engasjert seg i debatten rundt kjønnsundervisningen i det norske skoleverket og har en tydelig oppfordring å komme med til småbarnsforeldre:
–Følg med! Ikke alle elever tar med seg lærerbøkene hjem. Derfor er det viktig å stille spørsmål om hva pensum inneholder. Det er også viktig å søke fritak fra slik undervisning. Vi må reise oss mot denne utviklingen, fortalte hun.

Mange blir overrasket
Hun begynte først å engasjere seg i debatten etter å ha lest et innlegg på trykk hos NRK. Der fortalte en far om at sønnen på åtte år hadde kommet hjem og sagt at læreren hadde bedt elevene om å skrive på en lapp hvilket kjønn de følte seg som.
–Hvordan kan det ha seg at vi som samfunn har kommet så langt på avveie? Etter dette begynte jeg å undersøke hva som sto i pensum. På hvert trinn i grunnskolen formidles det samme budskapet: Du kan selv fritt velge ditt eget kjønn, hevdet hun.
Kari Margrethe har skrevet flere leserbrev om tematikken publisert hos blant annet de to kristne avisene Dagen og Vårt Land. Tilbakemeldingene overrasker:
–De aller fleste er positive og forteller meg at de ikke visste at det var så ille. Det er utrolig hvor lite mange kjenner til dette, fortalte hun.

Ønsker å tale barnas sak
Løvgren var tydelig på at hun ikke tar til orde for å diskriminere homofile eller andre som inngår i det såkalte «LHBT»-miljøet. Hun fortalte at motivasjonen bak engasjementet i debatten er å være en stemme for barna.
–Det er klart barn blir forvirret når de undervises om at de selv kan bestemme eget kjønn, fortalte hun og uttrykket bekymring for konsekvensene:
–Allerede fra 12-årsalderen kan barn i Norge gis pubertetsblokkere. Som 16-åringer kan man gis kjønnshormoner. Rikshospitalet sier det er en økning på 13 prosent i Norge blant dem som ønsker en kjønnskorrigerende behandling. Vi ser at det er mange som angrer i ettertid. I Sverige ble det bestemt å ikke åpne opp for slik behandling før fylte 18 år, fortalte hun.