BILDE: Leif S. Jacobsen har ukens andakt. Jacobsen er bosatt i Fredrikstad og er en etterspurt forkynner og bibellærer. Her er han foreviget utenfor møtehallen til Bibelskolen i Grimstad.

Leif S. Jacobsen er utdannet metodistprest og har vært aktiv innen metodistsamfunnet, pinsebevegelsen og trosbevegelsen. Han har spesielt fordypet seg i Bibelens undervisning om endetiden. Han har skrevet flere bøker.

La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone (Hebr. 4,16)
Det er godt å snakke med noen som forstår oss. Spesielt når ting har gått på tverke og byrdene har blitt store, vil en venn som du kan åpne deg for, bety at du kan komme videre og møte framtiden med nytt mot. Gud er en slik venn. En du alltid kan komme til og som alltid vil forstå deg. Faktisk bedre enn du forstår deg selv.

Når Bibelen skal beskrive det stedet der vi møter Gud, bruker den betegnelsen Nådens trone. Det er stedet der Guds uendelige omsorg møter våre behov, og der vi kan ta imot nåde og barmhjertighet når vi spesielt trenger det. Dette kaller vi bønn. I bønnen møter vi den nådefulle Gud.

Veien er åpen
Veien til nådens trone var en gang stengt for oss mennesker. Synden hadde blokkert veien. Vi var stengt ute. Men da Jesus tok all verdens synd på seg, åpnet han adgangen. Nå kan vi når som helst komme fram for Gud i bønn i Jesu navn.

Der ved nådens trone vil vi møte en som forstår oss. Han har selv vært menneske. Han vet at det er noe som heter fristelser og prøvelser. Og han slår ikke handa av oss om vi faller. Tvert imot. Han lider med oss. Derfor er det ingen grunn til å vende seg bort i fortvilelse når det går i stykker. Vi kan komme med frimodighet. Derfor er bønnen en så stor gave.

Ikke legg på røret for fort
Vi kan komme til Gud med alle våre behov. Men bønn er noe mer. På samme måte som vi mennesker ikke bare snakker med hverandre når vi har et behov, er bønnen noe mer enn at vi presenterer våre behov for Gud. Bønn er hjertets samtale med Gud. Bønn er fellesskap med den Gud som elsker oss.

Denne bevisstheten om at du aldri er alene, ettersom du har alltid har Gud du kan snakke med, er noe av det viktigste ved bønnen. Ikke «legg på røret» når du har bedt. Hold forbindelsen åpen. Fra Guds side blir aldri samtalen avsluttet. Han er der hele tiden.

To-veis kommunikasjon
Bønnen er et uttrykk for vårt samfunn med Gud. Bønn er derfor en to-veis kommunikasjon. Vi trenger ikke begrense bønnen til å komme til Gud med vår ønskeliste og håpe at han vil høre på alt det vi har å si. Gud har nemlig så mye han vil si oss. Derfor må vi ta oss tid til å lytte når vi ber. Salmisten sier det slik: Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Han skal lære dem sin pakt å kjenne.

Gud har så mye han vil fortelle deg. Derfor kan det ligge mye bønn i taushet. Eller skal vi kalle det stillhet. Ditt indre øre lytter til det Gud vil si deg der ved nådens trone.

Bønnen forandrer den som ber
Når vi ber, skjer det noe med oss. Vi forandres. Bønn er et tegn på avhengighet. Vi ydmyker oss for Gud og ber om Hans hjelp. Derfor er bønnemennesker ydmyke mennesker. Evangeliet etter Lukas har en interessant kommentar om Jesu utseende da han ba. Det samme er i overført betydning sant om oss når vi ber: Mens Han ba, fikk Hans ansikt et annet utseende, og kjortelen Hans ble hvit og strålende.

Derfor hadde bønn en stor plass i den første kristne menighet. De levde i tøffe tider og opplevde stor motstand. Bønnen forandret dem fra å være redde og motløse til å bli djerve og frimodige.

Forbønn ved nådens trone
Veien til nådens trone er alltid åpen. Vi kan alltid komme til Gud i bønn. La oss ikke bare gå den veien når vi selv har behov, men også når det er andre som trenger hjelp. Forbønn er en av de fineste sider ved bønnen. Ved nådens trone kan vi minne Gud om andre som er i vanskeligheter. Nådens trone er ikke bare et sted der vi selv finner hjelp. Der kan vi snakke ut med vår himmelske Far om andre som har det ondt.

Når du oppdager denne siden ved bønnen – forbønnen – vil du alltid ha noe å snakke med Gud om, og Nådens trone blir et sted du går til med stor frimodighet og der du gjerne oppholder deg.