BILDE: Jan Hanvold med sogneprest Hallvard Jørgensen.

Jan Hanvold er Visjon Norges grunnlegger og leder. Nedenfor kan du lese Hanvolds refleksjoner i forbindelse med årets 17. mai-feiring. Artikkelen ble først publisert i bladet Rapport.

Med Elias Blix’ salme synger vi så det ljomer utover Bandak: «Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma.» De tre versene i denne salmen uttrykker et klart og sterkt budskap: Uten at Herren er bygningsmannen, bygger vi forgjeves. Og dersom ikke Gud vokter landet, våker vaktmannen forgjeves. Dette er et alvorsord. Det hviler en gudsfrykt over denne salmen.

Når vi tenker på vårt kongehus, ser vi et sterkt skille mellom tidligere generasjoner og i dag. For 80 år siden var kongehuset preget av gudsfrykt – hos både kong Haakon og dronning Maud. Det fortelles at da kong Haakon kom inn i kirken, reiste folket seg. Da sa kongen: «Reis dere ikke for meg, men for Kongenes konge – Jesus Kristus.» Kong Haakon hadde også profeten Rein Seehus som sin nære venn og rådgiver. Dronning Maud var en nær venn av Frelsesarmeen. Den gang hadde vi et kongehus som fryktet Herren.

Men 80 år senere ser vi et kongehus som i større grad har vent seg mot verden, og hvor det ukjente og ukjærlige har sluppet til. Vi kritiserer ikke kongehuset – vi er glade i det, og ber daglig for det. Men utviklingen sier noe viktig. Nå som vi er i ferd med å miste de siste gjenlevende fra krigens dager, og flertallet av det norske folk aldri har opplevd verken krig, holocaust eller nazismens grusomheter, er det lett å ta freden og demokratiet for gitt. Men med frafallet forsvinner gudsfrykten – og den er nøkkelen til både frihet og vekkelse. Historien lærer oss at vi sjelden lærer av historien. Og når vi mister vårt historiske minne, vil historien gjenta seg.

Her oppe i Lårdal i Vest-Telemark lager vi nå 17. mai-program – sammen med ordfører Tarjei Draugedal og Oddbjørg Draugedalen på 91 år, som har skrevet sterke historier fra krigen her oppe. Vi har også med sogneprest Hallvard Jørgensen, som både sang og kvedet. De deler sine vitnesbyrd om krigen og vekkelsen som gikk over bygdene. Vi besøker også Dalen Hotel og Telemarkskanalen, som ble regnet blant de åtte underverker da den ble bygget i 1892 – besøkt av kongelige fra hele verden.

Vi husker også Aage Samuelsen, som kjøpte Dalen Hotel i 1983 og reddet både hotellet og Telemarkskanalen ved å tale med politikerne. Selv om han ikke klarte å sette hotellet i stand, og det gikk på tvangsauksjon i 1987, hindret han at det ble brent ned. Han reddet denne perlen for ettertiden. Disse bygningene og historiene minner oss om våre kristne røtter. Det er en viktig del av vår nasjonale identitet. Det ble på et tidspunkt snakket om å fylle igjen Telemarkskanalen – det ville vært en katastrofe. Man vurderte til og med å ha brannøvelse ved å brenne ned Dalen Hotel.

Alt dette handler om en storhetstid, der Telemarkskanalen var hovedferdselsåre mellom Kristiania og Bergen. Og det henger tett sammen med vår industrihistorie – blant annet gjennom Norsk Hydro. Hva har dette med Gud å gjøre? Alt. Det handler om vår historie. Og den trenger vi – i en tid hvor hele samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning.

Vi er så takknemlige for at vi ikke er historieløse. Må Herren velsigne Norge med fortsatt frihet og demokrati. Vi står midt i et valgår – la oss først og fremst be for landet vårt. Be om at Herren reiser opp gudfryktige menn og kvinner på Stortinget og i regjeringen – mennesker som ønsker å ta vare på Norge.

Amen.

BILDE: Jan Hanvold med ordfører i Tarjei Draugedal.

BILDE: Jan Hanvold foran Dalen Hotel.