Oktober 2023
Turgruppa fra Visjon Norge er klar for treplanting i skogen vår på Velsignelsens Fjell i Samaria.
Lørdag den 7. oktober 2023 vil for alltid prege Israel. Denne sabbatsmorgenen ble ikke som forventet. På kvelden skulle landet feire gledesfesten Simchat Torah og danse med torah-rullene i gatene utenfor synagogene. Men Hamas ville det annerledes. Vi var i Israel, på hotellet vårt i Netanya, og skulle ha en stille og rolig dag med avslapping og et besøk på stranda for vi neste dag skulle returnere til Norge igjen. Christina og jeg hadde vært turledere for Visjon Norges reise til Løvhyttefesten. Totalt var vi 34 i reisefølget. Vi hadde hatt en fin tur sammen med gode, fine venner av Israel. Vi var litt slitne, men mest av alt fornøyd og så fram til denne siste dagen i Israel for denne gang. Vi ble vekket av at guiden vår, Björn ringte og fortalte at det var krig. Det hadde vært masse raketter som hadde blitt skutt fra Gaza, men vi hadde ikke merket noe som helst. Björn ville at vi skulle holde deltagerne i reisefølget inne på hotellet. Det var tryggest. Det gikk ikke helt inn, men en tur ut på balkongen avslørte at det var merkelig stille utenfor. Veldig lite biltrafikk nedenfor, og da jeg blikket bortover mot stranden i Netanya var det veldig lite folk å se. Normalt burde det vært mange familier som ville brukt fridagen til et besøk, men det var merkverdig få å se. På mobilen fant jeg fram til meldingstjenesten Telegram og fikk se at det var urovekkende mange uleste oppdateringer. Etter hvert sank virkeligheten inn, litt etter litt. Tallene på drepte var beskjedne til å begynne med. At Hamas hadde inntatt deler av byer som Sderot og en rekke kibbutzer var uvirkelig informasjon. Hvordan var de mulig? Israel hadde jo noe av det mest utviklede sikkerhetssystemet i verden. Det var mange spørsmål og lite svar å få.
Netanya: Stranda er nærmest folketom på sabbaten 7. oktober.
Etter hvert forstod vi at vi trengte å ha en samling med reisegruppa. Mest av alt fordi urolige pårørende hjemme i Norge tok kontakt for å forsikre seg om at vi hadde det bra. Det var ikke så mye informasjon vi kunne formidle til gruppa på vårt første møte kl 12.30, denne dagen. Vi måtte fokusere på reiseprogrammet. Foreløpig gikk flytrafikken som normalt. Vi var i kontakt med vår agent som heller ikke hadde noe nytt å melde. Vi skulle ikke reise før neste morgen, så inntil videre var det ingen endringer.
Israelsk grensepost ved Gaza i flammer.
Terroristene fra Gaza forserer grensen på vei for å torturere, myrde, voldta, lemleste, samt tilfangeta småbarn, ungdom, eldre, kvinner og menn.
På kvelden hadde vi ny samling med bønn og informasjon. Returflyet var blitt kansellert, men vi ble booket om med Turkish og Pegasus, via Istanbul, på mandag morgen. Så natt til mandag reiste vi til flyplassen. Alt gikk greit med hele reisefølget, men begge flyen var forsinket slik at vi ikke fikk reist videre til Oslo, men måtte tilbringe en ekstra natt i Istanbul. På tirsdag var endelig alle i reisefølget tilbake i Norge.
Værste terror etter Holocaust: Mer enn 1400 døde israelere.
I mellomtiden gikk det opp for oss hvilke grusomheter som hadde utfoldet seg i Israels nærområder til Gaza. Over 1400 døde og over 200 personer som var tatt til fange og ført til Gaza. Grusomhetene og ondskapen var ekstrem. Selv grusomhetene til ISIS bleknet i sammenligning med den råskapen Hamas viste. Terroristene fra Hamas var ofte utstyrt med GoPro-kamera og på den måten ble krigsforbrytelsene grundig dokumentert. Mange av de drepte har blitt torturert, voldtatt, blitt brent levende, fått hodet skjært av, fått fjernet kroppsdeler. Mye ble direkte-streamet på internett og gjennom å vise verden om grusomhetene de utførte har Israel fått veldig mye støtte. Det går ikke lenger å omtale slike terrorhandlinger som frigjøringskamp.
Kibbutz Re’im i desember 2022: Adele Raemer forteller om livet på grensen til Gaza.
I desember 2022 besøkte jeg kibbutzen Re’im som ligger like ved Gaza. Her møtte vi blant annet Adele Raemer. Hun fortalte hvordan livet på grensen til Gaza var. Noe av det hun og de andre beboerne i Eshkol regionale kommune formidlet var at de kun ønsket velgang og et godt liv for beboerne på Gaza. Med kun noen få sekunder å reagere og komme seg i sikkerhet dersom rakettalarmen skulle gå, kunne vi forvente at de ville hate sine naboer. Men det er kun fred de ønsker for både seg selv og sine naboer. Adele Raemer gjorde et stort inntrykk på meg. Det var derfor jeg med spenning lette henne opp på sosiale medier og forstod at hun var i live. Hun hadde låst døren og søkt tilflukt i bomberommet i huset sitt. Utenfor hørtes det skuddsalver og arabiske ordrer. Hun kunne bare håpe at de ikke ville bryte seg inn, eller sette fyr på huset hennes. Plutselig var det en person jeg kjente som var i nød. Nyhetene gjaldt ikke lenger bare ukjente israelere, men her var det en person jeg kunne relatere til. Jeg hadde faktisk planlagt å besøke henne for å intervjue henne for et program på Israelkanalen. Nå ble jeg plutselig delaktig i hennes oppdateringer på Facebook, hvor kibbutzen hun var en del av var under det værste angrepet mot jødene siden Holocaust. Jeg kunne ikke annet enn å be for henne og alle andre som var i nød. “Kjære Far i himmelen, se i nåde til de som lider, de som er er i nød, de som er i fare! Kom med din redning i denne stund. Jeg ber i navnet Jeshua, det navnet som er over alle andre navn.” Etter mange timer kom det endelig en oppdatering om at hun til slutt ble reddet av IDF og ført i sikkerhet. Gud hadde hørt min bønn for Adele. Mange av hennes venner og naboer var dessverre ikke like heldige.
Søndag 15. oktober markerte vi vår støtte til Israel utenfor Stortinget.
Hva ville du ha gjort dersom du levde under Holocaust? Ville du protestert mot det som skjedde, eller ville du vært en del av den tause majoriteten? Ikke siden den gang har terror rammet Israel slik som den rammet landet gjennom Hamas sine grusomme og umenneskelige overgrep den 7. oktober. De sparte ikke menn, ikke kvinner, ikke ungdom, barn, babyer eller gamle pleietrengende seniorer. Vår respons til det som har skjedd og som er i ferd med å skje med Israel nå, gir en pekepinne på hvordan vi ville reagert dersom vi skrur tiden tilbake 80 år. La oss derfor frimodig vise vår støtte og solidaritet med Israel. Nå gjelder det å vise støtte til Israel. Be for Israel nå! Be om beskyttelse på alle grenser. Be om at andre land aktivt støtter Israel. Be om at Norge blir bedre i sin støtte til Israel.